Rett
på sak
Hardt skyts fra KS
Arbeidervern for lærere
Det settes inn offensive krefter
for å erne ethvert arbeider-
vern i lærernes arbeidstids-
avtale – skolens kvalitet og
læringseffekt kjøres fram som
angrepsvåpen.
KS vil avvikle
lærerorganisasjonens såkalte
vetorett mot lokale arbeidstidsavtaler, slik at
skolelederne får handlingsrom, og Civita slår
fast at dagens avtale er en enorm ressursslø-
sing.
Sånn kan det
sies når man selv toer sine
hender og snur virkeligheten på hodet og
legger skylda for manglende lærerdekning
på lærerne selv. Nok en gang snur KS ryggen
til sitt arbeidsgiveransvar. KS vil bruke hardt
skyts og satser på støtte fra den nye regjeringa
i en tvist om arbeidstidsordning. Tanken om
danske tilstander er nærliggende. I arbeids-
tidsforhandlingene som startet 20.november
må Utdanningsforbundet satse stort med
harde motangrep for å bedre arbeidssituasjo-
nen for lærerne. Lærere opplever at arbeids-
situasjonen skritt for skritt er forverret de siste
10 årene med KS-arbeidsgiveransvar.
Civita, som tydeligvis
taler på vegne av
KS, påstår at lærernes arbeidstidsordning er
vanskelig å forstå og at systemet er bygd på
gale premisser for hvordan man kan bruke
en lærers kompetanse og tid for å få ut mest
læringseffekt. Lærernes arbeidstid består av
tre ubrytelige og likeverdig viktige elementer
a) undervisning, b) individuell forberedelse
og etterarbeid til undervisning, inkl. kompe-
tanseheving og c) kollektivt samarbeid med
kolleger og skoleutvikling. Og i sum utgjør
dette et årsverk. Vanskeligere enn dette er det
ikke, men likevel et komplekst og sammen-
satt arbeid som daglig krever stor innsats og
kompetanse fra hver eneste lærer. Det er ikke
uten grunn at dagens arbeidstidsordning ikke
bare er en avtale for å sikre kvalitet i opplæ-
ringa; den er også en viktig verneavtale for den
enkelte lærer.
KS har de
siste årene vært med på å bygge
ned lærertettheten, og er motstandere av
lovendringer for å sikre økt lærertetthet. De
aller fleste fylkeslag i Utdanningsforbundet
har gjennomført undersøkelser for å påvise
lærermangel, mangel på vikarer ved lærer-
fravær. Alle undersøkelsene viser at det som
fast ordning er et gjennomsnittlig lærerfravær
på minimum 10% (pga. sjukdom, kompetan-
seheving, møter m.m.) og at det svært sjelden
settes inn vikarer. Samtidig har det i samme
periode vært en stor økning av tilsatte ikke-
pedagoger, som i større grad brukes også i
ordinær opplæring i stedet for faglærte peda-
goger. Eneste gode medisin for skolen er å
tilsette flere lærere og øke pedagogtettheten.
Når KS nå
ønsker at arbeidstidsavtalens ele-
menter løses opp og vil gi skoleledere frihet
til å bruke lærerne sine etter eget ønske der
det er nødvendig, betyr dette rett og slett at
undervisningstida vil øke og nødvendig tid
til kvalitetssikring av undervisninga ernes.
Civita og KS viser enmanglende forståelse for
skolens indre liv, når de tillater seg å hevde
at eldre erfarne lærere godt kan undervise
flere timer per uke, siden de ikke har så stort
behov for de andre elementene i sitt arbeid.
En slik statisk oppfattelse av pedagogenes
viktige rolle, er et hånmot lærerne og skolen.
Jeg ønsker Utdanningsforbundets forhandlere
og lærerne lykke til i en tøff kamp mot fort-
satte overgrep fra KS.
Tor Egeberg
pensjonert lærer og tillitsvalgt i UDF
ARKIVFOTO
KNUTHOVLAND
Utenriks
Opposisjonens forsøk på å kaste den ukrainske
regjeringen nylig førte ikke fram. Det var ikke nok
at en håndfull medlemmer av president Viktor
Janukovitsj’ Regionsparti skiftet side. Hva som
nå blir utviklingen framover for Ukrainas hardt
prøvde folk, er vanskelig å spå. Mye handler om
de tre opposisjonspartienes evne til å stå samlet,
og at demonstrasjonene fortsetter i stort omfang
ennå i lang tid.
Det er mulig at regjeringen, hvor statsminis-
teren ikke engang snakker ukrainsk, kan komme
demonstrantene i møte ved for eksempel å skifte
ut enkelte statsråder og å slå ned på politiets bru-
tale voldsbruk. Dette er neppe nok.
Folk er ikke bare misfornøyd med regjeringens
EU-standpunkt. Korrupsjon og dårlig økonomi
ligger også bak manges ønske om et regime-
skifte snarest mulig. Presidenten har ikke vært
i nærheten av å innfri sine fagre løfter fra 2010,
og framstår ikke som en samlende president for
alle innbyggerne i Ukraina. Han har forlenget
flåteavtalen med Russland, lagt alle planer om
NATO-medlemskap på hylla og har også innført
en omstridt språklov hvor russisk i noen regioner
sidestilles med ukrainsk. I løpet av valgperioden
har presidenten utvilsomt mistet støtte, også i
Øst-Ukraina, hvor ungdommen tenker annerledes
enn sine foreldre som ofte har russisk bakgrunn.
Skulle myndighetene finne på å sette inn mili-
tære mannskaper eller bruke brutale virkemidler
for å rydde opp i hovedstaden Kiev, vil dette kunne
utløse borgerkrigslignede tilstander som kan bety
slutten på et samlet Ukraina. Ukrainske veteraner
fra Afghanistan-krigen har allerede meldt seg til
tjeneste for å beskytte demonstrantene, og unge
provokatører organisert av politiet er på plass for
å provosere fram farlig situasjoner.
Et alternativ til dagens situasjon er nemlig en
tsjekkoslovakisk løsning med to ukrainske stater,
et provestlig Ukraina i vest med hovedstad Lviv,
og en stat i øst med tette bånd til Russland. En
farbar vei ut av en ellers fastlåst situasjon kan
være nyvalg til parlamentet, noe myndighetene så
langt har avvist. Ellers er det verd å merke seg at
de tre forrige ukrainske presidentene, to av dem
med fortid i president Janukovitsj` Regionsparti,
alle har gitt sin støtte til demonstrasjonene og
fordømmer politiets bruk av vold.
Nils Tore Gjerde
Ukraina ved
et veiskille
49 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
