55 |
UTDANNING
nr. 15/23. september 2011
Hva ansatte i landets kommuner
kan si og ikke si uten at det
kommer i konflikt med lojalitets-
pliktenman somansatt har
overfor arbeidsgiver, er et tilbake-
vendende tema.
I denne type saker
henviser kommuner gjerne til
sine interne mediereglement.
I forbindelse med en konkret sak besluttet
Sivilombudsmannen å undersøke hvordan
bestemmelser i en kommunes reglement som
gjaldt ansattes rett til å ytre seg offentlig, forholdt
seg til gjeldende grenser for den grunnlovfestede
ytringsfriheten. Uttalelsen kan leses i sin helhet på
Sivilombudsmannens hjemmeside, sak 2014/91.
Ett av punktene
som ble vurdert, lød som følger:
«Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Alle
ansatte i X kommune har som privatpersoner rett
til å ytre seg overfor media i den offentlige sam-
funnsdebatten. Ansatte har imidlertid plikt til å
presisere at de uttaler seg som privatpersoner, men
kun om det er nærliggende at misforståelser om
dette ellers kunne oppstå».
Sivilombudsmannen reagerte her på at bruken
av begrepet «privatpersoner» kunne lede ansatte
til å tro at ytringsfriheten ikke omfatter ytringer
fremsatt som fagperson, eller der ansettelses-
forholdet fremgår. Gjeldende rett er at offent-
lig ansatte har et vidt spillerom for offentlig å gi
uttrykk for sine meninger, også om forhold på
egen arbeidsplass og eget fagområde. På bakgrunn
av dette anmodet Sivilombudsmannen kommu-
nen om å vurdere bruken av begrepet «privatper-
soner» i reglementet.
Sivilombudsmannen presiserer at det heller
ikke kan oppstilles et absolutt krav om at den
ansatte uttrykkelig må opplyse om at fremsatte
ytringer står for egen regning. Det avgjørende i så
måte er om det er fare for identifikasjon mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver dersom den ansatte
ikke presiserer dette.
Neste punkt som
ble vurdert, lød som følger:
«Kritikk som gjelder eget fagområde og egen
arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei ... »
Ved vurderingen av om ytringer fremsatt av
en ansatt eksempelvis i media bryter med loja-
litetsplikten, vil det være relevant å se hen til om
arbeidstaker har forsøkt å løse saken internt først.
Sivilombudsmannen er imidlertid tydelig på at et
absolutt krav om dette er uforenelig med Grunn-
loven paragraf 100. Sivilombudsmannen fant der-
med at det aktuelle punktet gir uttrykk for en for
streng begrensning i den ansattes ytringsfrihet.
Et siste punkt
fra det aktuelle reglementet som
skal trekkes frem her, gjelder punktet om bruk av
sosiale medier:
«Ansatte bør ikke bruke sosiale medier i
arbeidstiden foruten når det er nødvendig for å
utføre tjenstlige oppgaver. Ytringer som kan knyt-
tes til arbeidsforholdet i X kommune, og som er
egnet til å svekke kommunens omdømme, skal
ikke forekomme».
Det er selvsagt uproblematisk at arbeidsgiver
legger begrensninger på ansattes private bruk av
sosiale medier i arbeidstiden. Det problematiske
med det aktuelle punktet er at kommunen synes
å nedlegge et generelt forbud mot at ansatte ytrer
seg på en bestemt måte i sosiale medier.
Til dette påpeker Sivilombudsmannen at gren-
sene for ytringsfriheten er de samme uavhengig av
kanal, enten det er i sosiale medier, i avisen eller
på TV. Så fremt en ytring ikke er undergitt lovbe-
stemt taushetsplikt, og den gir uttrykk for arbeids-
takerens egne oppfatninger, så må det foreligge en
åpenbar fare for at ytringen kan skade arbeidsgi-
vers saklige og legitime interesser før den vil være
urettmessig. Det er altså ikke forenlig med Grunn-
loven å legge særskilte begrensninger for ytringer
i sosiale medier.
Vi har foretatt
en tilfeldig gjennomgang av medie-
reglement og pressereglement i et utvalg kom-
muner. Gjennomgangen viser etter vår mening
at flere av reglementene er modne for revisjon.
Det er særlig grunn til å være oppmerksomme på
reglement utformet før grunnlovsendringen i 2004
som var ment å innebære en styrking av ansattes
ytringsfrihet.
Regulering av ansattes ytringsfrihet
i mediereglement
Lov
og
rett
Ellen A. Gooderham
|
Advokat i Advokatfirma Raugland
«Flere av reglementene
er modne for revisjon.»
FOTO
INGERSTENVOLL
55 |
UTDANNING
nr. 1/9. januar 2015
Juss