Utdanning nr 21

Rett

på sak

Lærermangelløsningen

Nylig gaNorsk institutt for

studier av innovasjon, forskning

og utdanning (Nifu) ut en

rapport omlærerutdanningene

med statistiske oversikter og

utviklingstrekk. I 2013 var det

ufattelige 23.000 søkere til de

forskjellige lærerutdanningene.

Selv om kun 7500

av dem var kvalifiserte

søkere med lærer som førstevalg, er tallet

helt fantastisk. 23.000 kunne faktisk tenke

seg å bli lærere, og om lag 17.500 av søkerne

var kvalifiserte søkere. Om lag 17.500

kunne altså tenke seg å bli lærere, men kun

dersom de ikke kom inn på førstevalget sitt.

I perioden 2003–2007 var det en økning i

søknadsalternativ i høyere utdanning med

om lag 20 prosent. Vi har med andre ord

mer enn nok folk som vil bli lærere, men

det er andre alternativer som frister mer.

Vi er i en jappetid

innenfor utdanning, og

samfunnet vet det ikke selv. Vi har nok

økonomer, markedsførere, eiendoms-

meklere og folk med bachelorgrad som

jobber i butikk. Det finnes ingen «master-

syke» her i Norge, det er helt feil beteg-

nelse på syken. Syken ligger i at folk velger

feil utdanninger, utdanninger som gir en

kompetanse samfunnet ikke trenger så

mye av.

Når skal vi våkne opp

og slutte å produ-

sere hvete når alle har blitt glutenallergi-

kere? Prognosene varierer, men tallet ligger

på rundt 20.000 for få lærere i 2020. Til jul

ønsker jeg meg en rapport med tall som

viser hvor mange overflødige økonomer

og eiendomsmeklere vi har i 2020. Hva er

det studieveilederne på videregående skole

gjør? Om skolen i det hele tatt har studie-

veiledere, så klart. Og hvorfor styrkes ikke

utdanningsvalg i ungdomsskolen betrak-

telig? Det er på ungdomsskolen kursen for

resten av livet settes, så hvorfor sender vi

så mange ungdom på feil kurs? For det er

feil kurs å utdanne seg som eiendomsme-

kler når samfunnet skriker etter ingeniører,

sykepleiere og lærere. «Tyngden du tren-

ger» er garantert ikke hvor de sier den er,

den er et helt annet sted. Den tyngden de

mener du trenger, er verken hva du eller

samfunnet trenger.

Endringen i tankesettet

hos dagens ung-

dom kan ikke komme når de skal søke

høyere utdanning etter videregående. Den

må komme lenge før. Alle som jobber i

barnehage og skole, burde innføre setnin-

gen jeg skal avslutte med, som den høy-

este formen for ros man kan få. Setningen

er enkel og er den enkleste investering du

kan tilføye profesjonen. Når barnet eller

eleven har gjort noe som er helt magisk,

enten medmenneskelig eller faglig, skal

man rose med følgende setning: «Det der

var du utrolig flink til! Vet du hva? Du burde

bli lærer du, så flink er du!»

Martin Bildøy Asheim

nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

FOTO

MARTINELØKHOLM/UTDANNINGSFORBUNDET

Tariffoppgjøret 2014

Med de lokale forhandlingene omsider i boks var

dermed dette oppgjøret over. Det oppgjøret har

vist oss, er at ledelsen i Utdanningsforbundet har

vært helt i utakt med medlemsmassene.

Da protesten mot arbeidstidsforhandlingene

kom via uravstemningen, var de kjappe til å vende

kappen. Da først var det kamp igjen. Det er ikke

godt nok! Slike kappevendere vil vi ikke ha som

våre ledere. På landsmøtet må vi få på plass en

ny ledelse som står mye mer på kravene, samt en

ledelse som vil sikre kontakten fra grunnplanet og

oppover i systemet.

Utdanningsforbundet har blitt en altfor topp-

styrt organisasjon! Lojaliteten er rettet oppover i

alle ledd. Medlemmene lyttes lite til.

De gangene ledelsen vil vite hva vi mener, får vi

styrte spørsmål å forholde oss til! Et godt eksem-

pel var spørsmålet om hvorvidt utdanning skulle

lønne seg! Medlemmene svarte selvsagt ja. Her

viste det seg at det var kun utdanning ut over fire

år som ble definert som utdanning. Resultatet av

dette spørsmålet ga dermed Utdanningsforbun-

det carte blanche til å gå videre hånd i hanske med

de blåblås såkalte karrièreveger i skolen. Dette

er en skandale som synes å være feid helt under

teppet.

Hadde spørsmålet vært om kun de med utdan-

ning ut over fire år skulle tilgodeses i oppgjøret,

hadde man neppe fått det svaret man fikk. Slik

manipulerer imidlertid Utdanningsforbundet med-

lemsmassene med styrte debatter. Sluttresulta-

tet ble at adjunkter fikk et oppgjør på linje med

ufaglærte. I vårt lokale oppgjør fikk undertegnede

ikke ett eneste øre.

Lønnsforskjellene for å utføre nøyaktig samme

jobb øker nå i alarmerende grad. Tidligere slagord

fra ledelsen om lik lønn for likt arbeid er kastet på

bålet. Og høyresidens ideologi er innført!

Spørsmålet jeg til slutt stiller Utdanningsfor-

bundet, er hvorfor jeg som adjunkt skal fortsette

å betale medlemskontingent til en organisasjon

som nå ignorerer en meget stor del av medlems-

massen, og som har gitt seg inn på en linje som vil

splitte kollegier og kaster fellesskapsverdiene på

båten?

Forbannet og frustrert hilsen:

Sture Johnsen

Kristiansand

Oppgjøret

endelig i havn

53 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014