Utdanning nr 21

62 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014

Minneord

Grete Lund

Minneord til Grete Lund,

vår inspirerende kollega gjennom mange år på

Brattås skole, Nøtterøy.

Grete Lund var

et slikt menneske; en modig, nyskapende og grensespren-

gende pedagog. Hun var inkluderende, kreativ og løsningsorientert som lærer,

veileder og kollega. Grete var en ildsjel som brant for et motiverende lærings-

miljø. Hun hadde et humør og pågangsmot som kunne ta pusten fra de fleste.

Med ulike erfaringer fra egen skole- og studietid og tidligere praksis kom vi

til en skole hvor vi ble verdsatt, vist tillit og tatt på alvor. Det var ikke snakk

om å drive undervisning etter «slik har vi alltid gjort det»-prinsippet. Vi ble

utfordret, og noen ganger provosert, til å prøve ut nye organiseringsformer og

pedagogiske ideer. Her var ikke bunden arbeidstid en kjepphest. Grete oppild-

net til dugnadsinnsats på fritiden for å få prøvd ut og satt gode tiltak og smart

pedagogikk ut i praksis. Det var tidkrevende å pløye ny mark, men det var så

utrolig gøy!

Hun gikk ustanselig svanger

med nye måter for å utnytte rammetimetall,

romressurser, budsjetter og nyere skoleforskning. Gretes motto var: «Intet er

umulig. Noe tar bare litt lengre tid.» Hun var hovedentreprenøren bak fel-

lestimen, valgfag med aldersblandete grupper, elevråd fra 1. klasse, ukeplan,

matematikk- og litteraturuker, allehånde aktivitetsdager som ikke kun var

idrettsdager, læring gjennom samarbeid, Brattåsdagenmed formingsutstilling

av høy kunstnerisk kvalitet pluss elev- og lærerunderholdning, emneinndelt

mediatek i byggets mellomgang, pedagogisk diskusjonsforum, kunstnerisk

utsmykking av skolen, selvprodusert skolefane, legging av timeplan som team-

work – for å nevne noen få eksempler.

Dette var nybrottsarbeid

på 1970- og 80-tallet som nå er godt akseptert og

solid dokumentert pedagogikk. Grete Lund inspirerte til å skape et fyrtårn av en

skole med lærekraftig undervisning. Brede korridorer ble utnyttet til arbeids-

stasjoner for elevene, med lett tilgang til fagstoff fra det åpne mediateket. Hun

hadde en beundringsverdig evne til å motivere andre, elever og kolleger. Hun

bidro sterkt til en raus og tolerant kultur med dyp faglig forankring. Det var

aksept for menneskelige forskjeller på alle områder.

Stundommøter vi menneske

som hentar fram det beste i oss.

Menneske som opnar for våre fargar

som aukar varmen i våre liv.

Stundommøter vi menneske

som ser bak våre skal

så vi gløymer vi har dei

og glitrar fram i vår prakt.

Menneske som vi ber i oss etterpå

med takksemd.

Olav H. Hauge

Grete var ikke

noe petimeter og kunne ha det skikkelig rotete rundt seg, men

når hun først ryddet, var hun god til å lage systemer. Og orden ble det. Hun var

som type både en primus motor og en teamarbeider. Hun var mild og snill,

men en uredd rambukk når nye ideer møtte motstand. Hennes smittende

humør påvirket oss alle til å være litt mer fleksible, romslige og mindre selv-

høytidelige. Hun var klok nok til å dele sine seire og ta nederlag på egen kappe.

Hun utvidet rommet for tabbekvoter ved selv å le av egne feil og dumheter.

Gretes ånd var grunnleggende

demokratisk og delegerende. Å få jobbe på

Brattås var et privilegium! Utallige er historiene vi husker både om sukses-

ser, fornøyelige tabber og morsomme episoder. Ett eksempel er den gangen

formingselevene til Grete hadde funnet noen fine stoffer i kle-ut-lageret i kjel-

leren. De skulle skape kunst av billige og tilgjengelige materialer. Vår kvin-

nelige vaktmester var også imponert over arbeidene elevene hadde skapt til

årets formingsutstilling. Hun syntes pussig nok at hun kjente igjen flere av

mønstrene i kunstverkene. Det stemte! Sommerkjolene hennes hadde akkurat

vært på en kortvarig mellomlagring i en pappeske i skolens kjeller. Vi brølte av

latter da fadesen kom for en dag! Selvfølgelig var også vaktmesteren en lojal

og innforstått medspiller i skolens miljø, så både Grete og elevene ble tilgitt.

Ingen ofre på pedagogikkens alter var for store!

Det samme gjaldt

i kjønnsdebatten. Enmannlig kollega som samarbeidet med

Grete i et formingsprosjekt, ble utfordret (eller beordret) til å lære seg å strikke,

slik at elevene skulle skjønne at det var helt selvfølgelig at også han strikket seg

lue til de skulle på leirskole. Oppgaven lød: «Strikk noe å ha på hodet.» Det ble

produsert utrolig mange kreative hodeplagg. Ørevarmere, finlandshetter med

nesevarmer, nisseluer, langluer og toppluer. Og noen økte på med både skjerf

og votter i tillegg. Strikk etter evne, men lær deg strikkekunsten og strekk

innsatsen din maksimalt! Tilpasset undervisning.

Grete var nøktern

og økonomiserende med bevilgete ressurser, men hun så

også verdien av å investere i kollegers pedagogiske videreutvikling. Hun tipset

oss om aktuelle kurs og videreutdanning og hjalp til med å finne budsjett-

midler for å få det til. Med tiden brakte Grete ideene og erfaringene fra Brattås

videre til andre skoler og kommuner via foredrag og med bøker somhun også

skrev. Et godt stykke uti karrièren sin ble hun fulltids pedagogisk veileder i

Nøtterøy kommune. Hun brant for utvikling helt til hun gikk i pensjon som

70 åring.

Det i utgangspunktet

knøttlille menneskebarnet, som ble født veldig pre-

maturt i 1925 og tilbrakte de første månedene av sitt liv i en skoeske og en

kommodeskuff, godt pakket inn i vatt for å holdes varm, vokste de fleste av

oss over hodet. Hvilken livskraft! Hun valgte, mer enn 85 år gammel, å flytte

tilbake til sine røtters by, Horten. Hun var klar, optimistisk og humørfylt til det

siste og skulle fylle 90 til våren. Grete Lund sovnet uventet inn natten til 10.

oktober 2014. Vi er en stor flokk som har mye å takke Grete for.

Førr ei dame!

Ambjørg Haakaas Andresen og Synne Bakkeng

på vegne av mange tidligere kolleger på Brattås skole