Utdanning nr 21

I sommer og høst

kastet konflikten om arbeidstid i skolen

flomlys på arbeidsgivernes manglende tillit til lærerne. Arbeids-

tidsavtalen for skoleverket ble reddet av en streik, hvor alle

lærergrupper sto sammen og dro lasset. I disse dager foregår

det en høring om endringer i barnehageloven som kan forstås

som en mistillitserklæring til barnehagelærerne. Nå er det bar-

nehagelærerne som trenger solidaritetshandlinger.

Bakgrunnen er at

departementet foreslår å flytte hjemmelen

for barnehagelærernes arbeid med vurdering og dokumenta-

sjon fra rammeplan og til barnehagelov. Dette er vel og bra, vur-

dering er et viktig felt i den pedagogiske praksisen og skal ikke

behandles lemfeldig. De fleste presiseringer og utdypinger som

følger den foreslåtte lovendringen, er heller ikke alarmerende.

I høringsnotatet presiseres det at dokumentasjon og kartleg-

ging av barn bare skal brukes når det er nødvendig for å drive

en pedagogisk praksis i tråd med lov og rammeplan. Dette er

viktig, for i mange barnehager kartlegges barn kun for kartleg-

gingens skyld, ikke fordi noen er bekymret for deres utvikling.

Barnehagelærere har varslet om dette og protestert mot å bli

pålagt en slik praksis.

Derfor er det mildt sagt

sjokkerende at det samme hørings-

notatet slår fast at det er

barnehageeier

som har «rett til å velge

hvilke system, verktøy og observasjonsmetoder barnehagen

skal benytte for å følge med på barns trivsel og utvikling i hver-

dagen…». Her er det en logisk brist. I høringsnotatet slås det fast

at vurdering er en nødvendig del av den pedagogiske prosessen.

Det understrekes også at styrer og de pedagogiske lederne har

ansvaret for barnehagens pedagogiske prosesser. Den logiske

slutningen må være at styrer og pedagogisk ledere må velge

verktøy og metode i hele det pedagogiske arbeidet.

Barnehageeier har ikke

nødvendigvis pedagogisk kompetanse

og i hvert fall ikke den nære kjennskapen til enkeltbarn og bar-

negruppe som er nødvendig. Vi har gjort en liten rundspørring i

egen organisasjon for å finne ut hvordan kommunene forholder

seg til kartlegging av barn. Vi finner at svært mange kommuner

pålegger barnehagene å kartlegge barn med kartleggingsverktøy

som avdekker smale kompetanseområder. Bergen pålegger alle

sine barnehager å kartlegge alle barns språk med et bestemt

verktøy – Oslo har bestemt at alle barnehager sommener at det

er et behov for kartlegging av barns språk, skal bruke verktøyet

Tras. Dette til tross for at eksperter hevder at verktøyet ikke er

egnet for tospråklige barn.

Kunnskapsministeren uttaler selv

i Stortingets spørretime at

han er svært skeptisk til at det brukes kartleggingsverktøy på

alle barn i en gruppe. Han karakteriserer dette som «å skyte på

blink med hagle». Statsråden og profesjonen mener at å bruke

kartleggingsverktøy på alle barn er svært dårlig pedagogisk

praksis. Barnehageeiere pålegger likevel barnehagene å drive

denne dårlige praksisen, og i høringsnotatet understrekes eier-

nes rett til å videreføre denne dårlige praksisen. Dette er ikke

den presiseringen vi trenger.

Jeg oppfordrer alle lærere

til å sette seg inn i denne saken.

Dette er en prinsipiell sak som er avgjørende for læreres mulig-

het til å gjøre jobben sin – hele jobben!

«Den logiske

slutningen

må være at

styrer og

pedagogisk

ledere må

velge verktøy

og metode

i hele det

pedagogiske

arbeidet.»

Har ikke barnehagelærere

metodefrihet?

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Steffen Handal

nestleder

FOTO

MARIANNERUUD

64 |

UTDANNING

nr. 21/12. desember 2014