■■
av
sølvi
lillejord og
lotta
johansson
En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for
deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på
psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har
så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet
i norske ungdomsskoler.
Kan økt fysisk aktivitet i skolen bedre skolens
læringsmiljø og elevenes helse og læringsut-
bytte? For å kunne svare på dette spørsmålet har
Kunnskapssenter for utdanning utarbeidet en
systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord mfl.
2016). Den brukes som kunnskapsgrunnlag i et
prosjekt rettet mot ungdomsskolen som er initiert
av Kunnskapsdepartementet og ledes av Utdan-
ningsdirektoratet. Her presenteres bakgrunnen
for prosjektet og resultatet av den systematiske
kunnskapsoversikten.
Man anslår, på verdensbasis, at 80 prosent av
de unge er for lite fysisk aktive. For mye stillesit-
ting bidrar til økt fedme blant barn og ungdom, og
stadig mer forskning dokumenterer hvor negativ
denne utviklingen er, både samfunnsøkonomisk,
for folkehelsen og for den enkeltes opplevelse
av livsmestring. At denne globale trenden også
gjelder Norge, bekymrer politikerne. Skolen peker
seg ut som et sted hvor det er mulig å nå mange
barn og unge – og skolens infrastruktur egner seg
dessuten for utprøving av tiltak. Utfordringen blir
å finne ut hvordan fysisk aktivitet kan bli en na-
turlig, integrert del av skoledagen slik at det kan
fremme elevenes helse og læring og legge grunn-
laget for gode vaner som kan vare hele livet.
Inaktivitet som globalt helseproblem
Fysisk inaktivitet betraktes nå som en helsemessig
risikofaktor på lik linje med røyking, høyt blod-
trykk og høyt kolesterol. Tendensen til mer
stillesitting og mindre fysisk aktivitet ser ut til å
øke, noe som for den enkelte både kan gi dårli-
gere fysisk og psykisk helse, og dermed svekket
livskvalitet. Samtidig som fysisk inaktivitet kan
gi en lang rekke problemer, viser forskning at
fysisk aktivitet også forhindrer utvikling av ulike
lidelser. Fysisk aktivitet ser med andre ord ut til
å virke både proaktivt og reaktivt. Hittil har mye
forskning på området vært rettet mot voksne, og
noen studier har undersøkt barn, men det har vært
svært liten oppmerksomhet om ungdom. Det er
et paradoks når man tar i betraktning at det er i
ungdomstiden deltakelse i organisert idrett avtar,
og at det er i denne perioden de fleste legger seg
til vaner som de beholder resten av livet. Gode og
sunne livsvaner etableres i ungdomstiden. Også
på dette området ser det altså ut som om tidlig
innsats har betydning for et vellykket resultat.
En slik situasjonsbeskrivelse får politikerne til
å rette sin oppmerksomhet mot skolen, hvor barn
og unge tilbringer store deler av dagen. Politikerne
ønsker å vite om det er mulig å få mer fysisk ak-
tivitet inn i skolen – og om det beste er å innføre
flere timer kroppsøving, innrette undervisningen
i kroppsøving på en annen måte, integrere fysisk
aktivitet i friminuttene – eller i undervisningen i
andre fag enn kroppsøving. De siste tiårene har det
Effekten av fysisk aktivitet i skolen
– mange uavklarte spørsmål
Bedre Skole nr. 4
■
2016
11