19 / 100
yrkesrettingen slik fellesfaglærerne er det for sitt
fellesfag. Produksjon og deling av læringsressurser
er fortsatt viktig i FYR, men det er utvikling av
samarbeidskulturen på tvers av fagtradisjoner og
læringssyn som har stått i høysetet.
Aktørene i et sosialt fellesskap må ifølge
konstruktivistisk teori kommunisere åpent og
samhandle for at læring skal skje. FYR-satsingen
står for et slikt læringssyn og utfordrer dermed
elevpassiviserende formidlingspedagogikk der
elevenes læring
ikke har førsteprioritet. Elevene
skal involveres i læringsarbeidet – først og fremst
fordi de har hovedansvaret for egne læreprosesser.
Det betyr at de skal være aktive når det gjelder å
formulere egne læringsmål, planlegge læringsak-
tiviteter og vurdere prosesser og resultater.
Utviklingsarbeid i et komplekst skolesystem
Et skolesystem er komplekst, og skoler er kom-
plekse organisasjoner. De siste årene har både
norsk og internasjonal skoleforskning med økende
styrke hevdet at det er nødvendig å se både skole-
systemet og enkeltskolene i et organisasjonsper-
spektiv. I OECD-rapporten
Governing Education
in a Complex World
(Tracey & Köster, 2016) blir
det pekt på fem nøkkelprinsipper for moderne
politisk-administrativ styring («governance»),
som til sammen er et tydelig uttrykk for skolens
kompleksitet. Vi trekker fram noen aktuelle mo-
menter (i vår oversettelse):
1. Det finnes ikke ett endegyldig styringssys-
tem. Det som er avgjørende for om et system
lykkes eller ikke, er graden av samordning
mellom de ulike leddene i systemet, styrken i
aktørenes involvering og kvaliteten på proses-
sene i samhandlingen mellom aktørene.
2. Et helhetlig systemfokus («a whole system
approach») er avgjørende – ikke minst for å
samordne roller og ansvar på tvers av nivåene
og for å redusere spenninger og konflikt.
3. Effektiv styring fungerer gjennom å bygge
kompetanse og kapasitet, og ved at aktørene
er aktivt involvert i en åpen dialog.
4. I et desentralisert system er det nasjonale
nivået (staten) fremdeles svært viktig når det
gjelder å utløse og styre utdanningsreformer.
Vanligvis gir staten overordnede visjoner for
reformen. Staten kan også styre ved å utvikle
klare mål og retningslinjer og ved å gi tilbake-
meldinger på disse.
5. Det er behov for å utvikle nøkkelprinsipper
for hvordan systemet skal styres – ikke bare
utvikle enighet om hvor en skal, men også
om hvordan en skal arbeide for å nå målene.
Prinsippene må bygges på en helhetlig sys-
temtenkning og gi føringer som samordner
de ulike aktørene og nivåene.
fakta
:
Definisjoner av yrkesretting
og relevans
Relevans
defineres som det å bruke fagstoff, læringsmetoder,
læringsarenaer og fagterminologi i opplæringen, som har betyd-
ning for framtidig yrkesutøvelse og voksenliv. Undervisningen tar
utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det
som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er og
med lærestoff som kan motivere elevene. Relevans vil dermed
omhandle både temaer som er felles for alle elever og yrkesfaglige
tema.
Yrkesretting defineres blant annet som det å bruke fagstoff,
læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har betydning
for den enkeltes framtidige yrkesutøvelse. Kompetansemålene i
fellesfagene skal ses i sammenheng med kompetansemålene i
programfagene, og lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene skal
på grunnlag av dette rettes inn mot yrkesfagene.
Illustrasjon: fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2016
19