Bedre skole nr. 4 -2016

6 / 100

Elevbedrift bra for
elever med særlige
behov
Elever med særlige behov lærer av
entreprenørskapsopplæring, men
de opplever ikke opplæringen som
skole.
Stipendiat Hege Merete Somby ved
Høgskolen i Lillehammer (HiL) har
undersøkt hvordan såkalt entre-
prenørskapsopplæring, eller arbeid
i elevbedrift, påvirker elever med
særlige behov, som dysleksi, ADHD,
konsentrasjonsvansker eller syns- og
hørselshemminger. Hun har tatt for
seg ungdomstrinnselever, og funnene
hennes tyder på økt læringsutbytte og
høyere karakterer i fag som norsk og
matematikk.
Somby forklarer dette med at elev-
ene ikke opplever elevbedriftsperioden
som skole. Elevbedriftsarbeidet ser
derfor heller ikke ut til å påvirke elev-
enes generelle skolemotivasjon eller
arbeidsinnsats.
Elevenes økte læringsutbytte av
elevbedriftsarbeidet forklarer Somby
med dette arbeidets organisering.
Koblingen mellom teori og praksis er
tett, elevene er organisert i blandede
grupper, og engasjerte lærere veileder
og støtter elevene i arbeidsprosessen.
Elever med særlig behov for faste
rammer og struktur, klarer det imid-
lertid ikke så godt, og elever med
konsentrasjonsvansker eller spesielle
atferdsvansker kan bli gående uten å
aktivisere seg, framgår det av meldin-
gen fra HiL.
FORGRUNN
Smerter som ung kan gi
vansker som voksen
Alt i ungdomsskolen kan man se tegn
på hvem som vil ende opp på sosial
stønad eller bli mye sykmeldt senere
i livet, ifølge doktorgradsarbeidet til
stipendiat Christian Eckhoff.
Vel 4000 nordnorske tiendeklassinger
deltok fra 2003 til 2005 i en spørreun-
dersøkelse, der de blant annet ble bedt
om å fortelle hvor mye smerte de opp-
levde og hvordan de hadde det ellers i
livet. Nesten en firedel av elevene sa de
var mye plaget av smerter tre til fire ulike
steder i kroppen.
Etter en oppfølgingsstudie ved hjelp
av data fra Norsk pasientregister og
Trygdeverket, kunne stipendiat Christian
Eckhoff ved Universitetet i Tromsø (UiT)
– Norges arktiske universitet, følge med
på hvordan det gikk disse ungdommene
senere i livet.
Jo flere smertepunkter tiende-
klassingene rapporterte om i den første
undersøkelsen, jo flere og større vansker
opplevde de senere.
– Dette blir selvsagt en klassisk situa-
sjon med høna eller egget, sier Eckhoff
ifølge en melding fra UiT. – Vi vet ikke
om smerten er et uttrykk for at de sliter
med andre ting, eller om de sliter fordi
de føler mye smerte.
Men: – Jo flere smerter de rappor-
terte i ungdommen, jo mer sykemeldte
var de som voksne, sier han. – Og vi fant
en klar sammenheng mellom utbredte
smerter og psykiske vansker i voksenli-
vet, spesielt angst og depresjon.
Eckhoff fastslår at funnene gir en po-
tensiell inngangsport til å kunne hjelpe
ungdommene tidligere.
Illustrasjonsfoto:
6 Bedre Skole nr. 4 ■ 2016