34 |
UTDANNING
nr. 10/23. mai 2014
Friminutt
Det hender
at elevene våre er dårlig forberedt og
veldig lite motiverte for å ha time. Hvordan forhol-
der de seg til dette? Jeg vil her komme inn på et
lite utvalg av de uthalingsteknikker som blir tatt i
bruk for å unngå så mye undervisning sommulig
mellom to pauser.
Alle elevene har garderobeskap.
Der skal de ha
bøkene sine. Det har de jo. Stort sett. Blant annet.
Denne ordningen kan utnyttes:
– Har glemt boka. Kan jeg gå og hente den?
– Å, nei! Feil bok! Kan jeg gå og bytte?
– Hæ? Må vi ha pennal også?
– Oi sann! Skrivebok. Visste ikke at vi skulle
skrive.
Alle elevene skal ha sko
og yttertøy i garderobe-
skapet og ta på seg tøfler. He-he. Tøfler, liksom.
Sykt! Men det er ikke lov til å gå med sko i klas-
serommet, så en ny mulighet åpenbarer seg:
– Hæ! Det ER innesko! Jammen, de er så vanske-
lige å ta av. Jeg har vondt i benet!
– Hæ? Ikke ytterjakke? Men jeg fryser! Det er
driiitkaldt her!
Petit
Tilbakeblikk
Dårlig forberedt
Når eleven så endelig
har slengt stumpen ned på
plastsetet, begynner neste fase:
– Blyanten knakk. Noen som har blyantspisser?
– Skriveboka var visst utskrevet, kan jeg få en ny?
– Hva hadde vi i lekse egentlig? Har mistet uke-
planen. Kan jeg få en ny?
– Blyanten knakk igjen. Blyantspisser?
Etter dette er
det mye som skal gjøres:
Skru mobilen på lydløst. Plukke opp viskelæret
som falt på gulvet. Legge papir under pultbenet,
for pulten vippet litt. Kaste et sammenkrøllet papir
på noen tre pulter unna fordi de kastet først. Ta opp
mobilen for å sjekke klokka. Det går rykter om at
den som henger på veggen, går litt sakte. Veldig
sakte, faktisk.
Etter hvert
begynner mulighetene for uthaling å
avta noe. Men minst to ting gjenstår:
– Kad jei gå ud å sdyde bei? Er så VELDIG for-
kjølet!
Og så: – Kan jeg gå på do?
Det hender uthalingstaktikker
involverer en
uvitende tredjepart:
- Mamma ringer. Det er veldig viktig, altså! Hun
sa til meg at jeg måtte si til deg at jeg måtte si til
henne når vi var ferdige slik at hun kanskje kunne
hente meg for jeg tror jeg skal til tannlegen men
det skal jeg spørre henne om nå for jeg finner ikke
lappen for det er så mye rot i skapet men mamma
vet det så jeg må asså bare ringe asså.
Sånn! Friminutt!
«Kad jei gå
ud å sdyde
bei?»
Hilde Eskild
lærer, forfatter og forteller
ARKIVFOTO:
PRIVAT
GLIMT
Barnebøker langveisfra
«Etter krigen har studier i engelsk bredt om seg i hele
Norge, men finansiering til innkjøp av bøker har vært
et stort problem», heter det i teksten til dette bildet
fra 1950 fra NTB scanpix. Vi ser elever ved Ruseløkka
skole i Oslo som gleder seg over barnebøker. Donasjo-
ner fra School of Library Service of Pittsburgh til Care
Unescos barnebokfond muliggjorde gaven.
FOTO
CARE NORGE/ NTB SCANPIX
For 50 år siden
Bør vi omlegge skole-
verket fra grunnen av?
Hvis jeg hadde hatt noe
å gjøre med utforminga
av den nye skolen,
ville jeg ha foreslått:
1. Skoletida begyn-
ner i det kalenderåret
barnet fyller 6 år, og
varer til det har fylt 15
år, med adgang til å gå
enda ett år for dem som
ønsker det. 2. Elevene
blir differensiert fra
2. klasse (sitt 7. år) i
a, b og c klasser etter
evner og anlegg. 3. Det
innarbeides mer disiplin
og atferdsmønster alle-
rede fra 6-års trinnet.
4. Skoleåret følger
kalenderåret. (Skolein-
spektør I. J. Svendsbøe).
Norsk Skoleblad
nr. 21/1964
For 25 år siden
Derfor streiker
islandske lektorer:
I 1984 tjente en tekniker
i det private næringsliv
51 prosent mer enn en
lektor i den videregå-
ende skole. I dag tjener
den samme teknikeren
106.647 islandske
kroner i måneden, mens
lektoren tjener 63.851
kroner, eller hele
67 prosent mindre enn
teknikeren. En lønn
verken til å dø eller leve
av, sier islendingene.
Skoleforum nr. 10/1989
