■
■
av astrid
t
.
sinnes og
christoffer
c
.
eriksen
I denne artikkelen ser forfatterne på to globale styringsinitiativ og deres effekt
for skolens evne til å forberede elever til et liv i en tid med store klimaendringer.
Det ene initiativet er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, det andre
er OECDs PISA-program. Mens forskning viser at PISA-programmet har hatt stor
påvirkning på skolen, har FNs tiår for bærekraftig utvikling kun i liten grad påvirket
skolen. Forfatterne viser her hvilke konsekvenser det kan få for elevene at OECD
har påvirket skolen mer enn FN. Mye tyder på at elevens muligheter til å møte en
fremtid med klimaendringer vil bli svekket.
Vi er inne i siste år av FNs tiår for utdanning for
bærekraftig utvikling. Dette tiåret er et uttrykk
for en internasjonal anerkjennelse av at utdanning
er avgjørende for å få til bærekraftig utvikling.
UNESCO har ansvaret for gjennomføringen av
tiåret, og da det ble lansert i Norge, sa daværende
leder i den norske UNESCO-kommisjonen, Astrid
Nøklebye Heiberg, at målet med FNs tiår var at
«kunnskap om bærekraftig utvikling skal gjen-
nomsyre alle fag i den norske skole». Med et mål
om å påvirke skolen slik at den gjennomsyres av
kunnskap om bærekraftig utvikling, er FNs utdan-
ningstiår et initiativ som forsøker å styre skolen i
en bestemt retning.
I løpet av det tiåret som FN har dedikert til
utdanning for bærekraftig utvikling, har verden
blitt varmere. Rett før jul lanserte FNs klimapanel
en ny delrapport (IPCC 2013) hvor de trekker opp
fire ulike scenarier for fremtiden, avhengig av hvor
stor temperaturøkningen blir. Hvilket scenario
som blir virkelighet, vil avhenge av i hvilken grad
vi mennesker klarer å jobbe sammen for å kutte
CO2-utslipp. Behovet for å utdanne mennesker
som kan bidra til en bærekraftig utvikling har altså
ikke blitt mindre i løpet av de siste ti årene.
I tråd med FNs ambisjoner er det i løpet av det
siste tiåret flere eksempler på at skolen i Norge og
andre deler av verden har iverksatt tiltak for å bidra
til en mer bærekraftig utvikling. I Norge er det blitt
publisert to strategier for å følge opp utdannings-
tiåret (Utdanningsdirektoratet 2006, Kunnskapsde-
partementet 2012), og temaet klima og bærekraft
har fått plass i læreplanene. En rekke initiativ for
bærekraftig utvikling er kommet, og ulike tiltak
som for eksempel Den Naturlige Skolesekken,
Regnmakerne, Miljølære.no osv., er satt i gang fra
statlig hold, fra organisasjoner og enkeltlærere
På tross av flere eksempler på skoletiltak for
Styring av skolen i møte med
klimaendringer
Bedre Skole nr. 2
■
2014
12
