bærekraftig utvikling ser det likevel ut til at ambi-
sjonen med FNs tiår har hatt begrenset gjennom-
slagskraft. Det er få skoleledere som rapporterer
om at deres undervisning er inspirert av FNs tiår
for bærekraftig utvikling. I 2012 gjennomførte
Nordisk institutt for studier av innovasjon, fors-
kning og utdanning (NIFU) en spørring av sko-
leledere på oppdrag av Kunnskapsdirektoratet,
hvor en av målsetningene var å få vite hvordan FNs
tiår for utdanning for bærekraftig utvikling hadde
påvirket skolen. I denne spørringen (NIFU 2012)
svarte bare 9 prosent av skolelederne i Norge at
dette FN initiativet hadde inspirert deres under-
visning.
Det er heller ingen forskere eller andre som har
rapportert at den norske skolen eller andre lands
skolesystem har gjennomgått omfattende refor-
mer for å imøtekomme de krav som en utdanning
for bærekraftig utvikling stiller. Det er derimot
flere forskningsrapporter som viser at det er gjen-
nomført reformer av skolesystemer i flere land for
å score høyere på internasjonale kunnskapstes-
ter. Fordi formålet med slike reformer er å bedre
elevenes score på tester, blir disse reformene ofte
omtalt som «testdrevne» utdanningsreformer.
I en tid med risiko for alvorlige klimaendringer
er det interessant å prøve å forstå hvorfor det fin-
nes så mange testdrevne skolereformer og ingen
omfattende reformer for å dreie skolen i en mer
bærekraftig retning. Er det noen motsetning mel-
lom slike reformer, og hva betyr de testdrevne re-
formene for hvordan elever blir rustet til å møte
fremtidens klimautfordringer? Disse spørsmålene
har vært tema for et tverrfaglig forskningssamar-
beid mellom forfatterne av denne artikkelen.
Astrid er lærerutdanner og har i flere år vært
opptatt av hvordan skolen og lærerutdanningen
kan respondere på utfordringene knyttet til klima-
endringer og bærekraftig utvikling. Christoffer er
jurist og arbeider blant annet med internasjonal
rett og global styring. Sammen har vi gjennomgått
ulike typer internasjonale styringsinstrumenter
som har betydning for skolen, slik som folkeretts-
lige avtaler, resolusjoner og anbefalinger utstedt
av internasjonale organisasjoner. Vi har også
gått igjennom faglitteratur som beskriver hva
henholdsvis PISA og utdanning for bærekraf-
tig utvikling betyr for undervisningspraksisen i
grunnskolen. Målet har vært å få svar på hvorfor
vi ikke finner noen eksempler på utdanningsrefor-
mer drevet frem av en målsetning om utdanning
for bærekraftig utvikling, når vi finner flere eksem-
pler på utdanningssystem som har endret seg for å
score høyere på internasjonale tester, og da først
og fremst OECDs PISA-program. Vi ønsket også
å finne ut om testdrevne utdanningsreformer kan
Foto: © Sinisa Botas
Bedre Skole nr. 2
■
2014
13
