Tekstene kan gi inntrykk av at «samleie» er en
nødvendig del av det å ha «sex». Samtidig fortel-
ler teksten at poenget med sex, «når en ser stort
på det», er å føre slekten videre. Dette formidler
både et svært smalt og et svært heteronormativt
bilde av sex til elevene.
Ettersom forplantning i stor grad brukes som
rammefortelling når læreverkene tematiserer sex,
framstår kroppene som beskrives i praksis som
heteroseksuelle kropper. Om kvinnekroppen står
det for eksempel følgende i en lærebok:
Ved seksuell opphisselse vil små, slimprodu-
serende celler i veggen i skjeden begynne å
produsere mye slim. Dette slimet har en viktig
funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik
at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli
mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne
trenge inn. (Hannisdal, Haugan og Munkvik,
2007:135).
I en annen lærebok beskrives mannekroppen slik:
Penis består av et svampaktig vev som er bygd
opp rundt urinrøret. Når en mann er seksuelt
opphisset, pumpes det blod inn i dette vevet.
Det svulmer opp og blir hardt, og penis reiser
seg. Denne reisningen (ereksjonen) skjer for at
penis skal kunne trenge inn i skjeden og få tømt
ut sædcellene så nær egget som mulig (Finstad
mfl., 2006:357).
Denne typen beskrivelser, som er gjennomført
i alle læreverkene, leder elevenes assosiasjoner
og fantasier i en spesifikk retning og gir dem ikke
anledning til å se for seg noe annet enn heterosex.
På tilsvarende måte framstår kondom entydig som
et prevensjonsmiddel for menn som har sex med
kvinner, som i dette eksemplet:
Du kan sammenligne kondomet med en tynn
gummistrømpe. Det rulles på en stiv penis, før
penis blir ført inn i skjeden. Kondomet fanger
opp sæden, slik at sædcellene ikke kommer inn
i skjeden. Det må være på under hele samleiet.
Det er viktig å gripe fast i kondomet, slik at
det ikke glir av når penis trekkes ut av skjeden
(Fiskum og Steineger, 2007:158-159).
Slike tekster overlater lite til fantasien, det er opp-
lagt hvor penis skal inn. I tråd med dette nevner
heller ikke lærebøkene at kondom også kan brukes
av menn som har sex med menn. Dermed blir hel-
ler ikke seksuelt overførbare infeksjoner knyttet
til annet enn heterosex. HIV/AIDS presenteres,
litt enkelt sagt, som et heteroproblem i Norge og
som en humanitær katastrofe i Afrika, og menn
som har sex med menn nevnes ikke som gruppe
med særskilt smitterisiko. Likekjønnet sex er kort
og godt fraværende i alle læreverkene.
Vi trenger et bredere perspektiv
på sex og kjønn
Naturfagsbøkene er opplagt ekskluderende.
Hvordan kan vi forstå forfatternes vinklinger og
prioriteringer? Framstillingene av HIV/AIDS kan
tolkes som et ønske om ikke å stigmatisere grup-
pen menn som har sex med menn. Det er et pris-
verdig ønske, men bidrar samtidig til at bøkene
gir elevene mangelfull informasjon om smitte og
smittevern. Men det totale fraværet av homosex
kan også ses i sammenheng med at homobeve-
gelsen i stor grad har hatt fokus på identitet og
kjærlighet heller enn sex.
Bøkenes vinklinger kan også ses som uttrykk
for ureflekterte holdninger eller mangel på fantasi
blant forfattere og forlagsredaktører. Kanskje har
de utelukkende sett for seg heteroseksuelt orien-
terte lesere? Kanskje har de rett og slett ikke kom-
met på at jenter faktisk kan bli seksuelt opphisset
og tilfredsstilt av jenter, eller at gutter trenger
informasjon om prevensjon også hvis de har sex
med en gutt?
Men læreverkenes prioriteringer kan også tol-
kes som uttrykk for hva som anses som «passen-
de» for elever på ungdomsskolen. Kan det være
sånn at «voksensamfunnet» – her representert
ved lærebokforfattere og forlagsredaktører – når
alt kommer til alt synes det får være tilstrekke-
lig med litt informasjon om homoidentitet og
homoforelskelse? Kan det være slik at heterosex
oppfattes som naturlig og «nøytralt», på et vis,
mens homosex fortsatt oppfattes som litt vulgært
og noe som elevene i det lengste skal skjermes
mot? Ettersom bøkene ganske eksplisitt beskriver
Bedre Skole nr. 2
■
2014
48
