på dette området. Det alternative opplegget må
presenteres samtidig med at invitasjonen til guds-
tjenesten går ut til elevene, og det må være likestilt
pedagogisk sett.
Slike gudstjenester bør ikke legges på den siste
dagen før jul eller før sommerferien. Gudstjenes-
ten må ikke gis karakter av semesteravslutning.
Alle arrangementer som er ment å omfatte alle
elever, må derfor legges til skolen slik det fremgår
av direktoratets retningslinjer.
Frivillig deltagelse
Religionsutøvelse er ikke en del av skolens virk-
somhet, enten den skjer i skolen eller i skolens
regi. Det er derfor ikke skolens ansvar å «gjen-
nomføre» eller «arrangere» gudstjenester eller
andre former for religionsutøvelse, slik Utdan-
ningsdirektoratet uttrykker det. Deltagelse ved
slike gudstjenester må være frivillig. Også fra
kirkens side legger man til grunn at folk velger å
oppsøke kirken frivillig.
Når direktoratet bruker skolens ansvar for sin
generelle kultur- og tradisjonsformidling som
begrunnelse for elevenes gudstjenestedeltakelse,
så er det en uttrykksmåte som er egnet til å svekke
tanken om at gudstjenester er religionsutøvelse. Vi
mener det er uheldig. Samtidig er det absolutt på
sin plass at direktoratet minner om skolens ansvar
for kristen kultur- og tradisjonsformidling, slik
det fremgår av lovverket. I opplæringsloven heter
det fortsatt at «opplæringen skal bygge på grunn-
leggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon», og «bidra til å utvide kjennskapen til
og forståelsen av den nasjonale kulturarven og vår
felles internasjonale kulturtradisjon (§1). Videre
står det at «undervisningen i religion, livssyn og
etikk skal gi kjennskap til kristendommen og til
hva kristendommen har å si som kulturarv» (§2-
4). I læreplanen for RLE-faget fra 2008 er kristen-
dom fortsatt ett av fagets tre hovedområder, og
kompetansemålene for kristendom og bibelkunn-
skap er ikke endret: «Faget skal gi kjennskap til
den betydning kristendommen har som kulturarv
for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal
av den grunn ha den kvantitativt største andelen
av lærestoffet.» Dette er helt i tråd med dommen
i EMD (§ 89) (Holth 2009). Det skurrer derfor
når Utdanningsdirektoratet sier at skoler kan ar-
rangere obligatoriske gudstjenester, og som elever
må be seg fritatt fra å delta på. Da legger man til
grunn at alle skal være med og at mindretallet
må søke fritak. Det prinsipielle er lettere å se når
gudstjenester finner sted etter kirkelig initiativ og
invitasjon. Da bortfaller også kravet om obligato-
risk deltagelse og spørsmålet om fritak. Elevene
kan takke nei til invitasjonen eller simpelthen bare
la være å komme.
«Hos oss er det så mange forskjellige kulturer,
tradisjoner, tros- og livssyn at det ikke finnes noe
«normalt» å avvike fra», sier lærer Unni Helland
på Fjell skole i Drammen. Fjell kirke inviterer
til gudstjeneste, mens Fjell skole praktiserer en
ordning der foreldrene får et skjema der de kan
krysse av om barnet skal delta på gudstjenester i
skoletiden, gang rundt juletreet osv. – når barnet
begynner på skolen. Rektor opplyser at skolen
spør foreldrene bare denne ene gangen, men sier
samtidig til dem at det er lov å ombestemme seg
senere. Og ikke sjelden er det nettopp det som
skjer. Dette er altså en form for aktiv påmelding,
men ikke til enkeltgudstjenester. Det mener sko-
len vil kunne oppleves sommas. Dermed gir man
fra skolens side et tydelig signal om at man respek-
terer foreldrenes standpunkt, og uten det milde
press som ligger i stadige påminnelser. Vi har ved
vårt besøk på skolen og ved vår observasjon under
gudstjenesten før jul i Fjell kirke erfart at dette
fungerer godt i praksis. I denne sammenheng har
det betydning at det også er flere røster i Human-
Etisk Forbund som støtter en slik praksis.
4
Synliggjøre ulikhet for å skape respekt for
ulikhet
I noen skoler, særlig i Oslo, er elever med inn-
vandrerbakgrunn kommet i flertall. Når det kul-
turelle mangfold blir så synlig, kan læringskurven
bli bratt for mange ansatte i skolen. Enhver lærer
kjenner betydningen av å se den enkelte elev. Når
en lærer møter forskjellene og mangfoldet i sitt
eget klasserom, er det en utfordring hun kan takle
på to måter: Hun kan fokusere på det som er felles
og vektlegge likhetene, eller det motsatte: å dyrke
Bedre Skole nr. 2
■
2014
62
