For det fjerde fremhever skoleleder at det å gi
lærerne tilstrekkelig med tid, er en viktig faktor
for å kunne lykkes. Det å legge til rette for struktur
og være tydelig på forventninger, mente hun også
hadde stor betydning. Dette med nok tid ble også
uttrykt av samtlige lærer-respondenter, og i tillegg
fremhevet de betydningen av at ledelsen overførte
ansvar og var samarbeidsvillige og fleksible.
For det femte mente lærerne at det å få ansvar
for ledelsesoppgaver knyttet til skoleutvikling ga
demmotivasjon. De mente dette var helt nødven-
dig for å kunne utvikle et meningsfylt eierforhold
til endringsarbeidet og for å kunne få mulighet til
å medvirke i utviklingen av den skolen de ønsket
å skape. Skoleleder var enig i at det å distribuere
ledelsespraksis på denne måten var fordelaktig,
men følte likevel behov for å ha en overordnet
kontroll over kvaliteten på arbeidet som ble utført
av lærerne. Lærerne mente imidlertid at ledelsen
kunne miste innsikten i lærernes praksis og bli for
distansert i forhold til «det virkelige livet i skolen»
dersom de fraskrev seg for mye ansvar og ikke del-
tok tilstrekkelig. En balanse når det gjaldt overfø-
ring av ansvar til lærerne og ledelsens deltagelse,
ble nevnt som viktig av flere av respondentene.
I videre arbeid kunne det ha vært interessant å
undersøke om elevene faktisk opplever et reelt læ-
ringsutbytte i kraft av lærernes kompetanseutvik-
ling. Hvilken interaksjon finnes i klasserommet?
Er atferden læringsorientert? Er det indikatorer på
at elevene er passive, eller på at de er konsentrerte
og engasjerte i hvordan læreren legger opp under-
visningen sin? Opplever elevene at de lærer mer?
Dette er eksempler på spørsmål som kunne gitt et
bilde av i hvilket format et slikt skolebasert kom-
petanseutviklingsprosjekt helt konkret kommer
elevenes læring til gode. Lillejord (2003) uttaler
det slik: «Elevenes læring er skolens kjerneakti-
vitet og det som til syvende og sist legitimerer all
annen aktivitet» (Lillejord, 2003: 21).
litteraturliste
Aubart, A.M., Bakke, I.M.
(2008).
Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler
til forståelse og rom for læring.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Berg G.
(2000).
Skolekultur. Nøkkelen til skolens utvikling
. Oslo: Gyldendal
Akademiske
Bjørnsrud, H., Nilsen, S.
(red) (2011
). Lærerarbeid for tilpasset opplæring
– tilrettelegging for læring og utvikling.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bjørnsrud, H.
(2009).
Skoleutvikling – tre reformer for en lærende skole
.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Bolman, G.L og Deal, E.T.
(2009).
Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse:
Struktur, sosiale relasjoner, politikk og symboler.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Dale, E.L.
(2011).
Utdanningsvitenskap og pedagogikk
. Oslo: Gyldendal Aka-
demisk.
Dewey, J.
(1916). Democracy and Education: An Introduction to the Philo-
sophy of Education. New York: Macmillan Company.
Dewey, J.
(1974).
Erfaring og Opdragelse
. København: Christian Ejlers.
Gronn, P.
(2003).
The NewWork of Educational Leaders. Changing Leadership
Practice in an Era of School Reform.
London: Paul Chapman Publishing.
Hargreaves, A.
(1996).
Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring
i en postmoderne tid
. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Harris, A.
(2004).
Distributed Leadership and School Improvement. Leading
and Misleading
? Educational Management Administration & Leadership, 32
(1), s. 11–24.
Kolb, D.A.
(1984).
Experiental learning: experience as the source of learning
and delvelopment.
Englewood Cliffs, N. J.: Prentice – Hall.
Lave, E., Wenger, E.
(2003).
Situeret
læring og andre tekster
. København:
Hans Reitzels Forlag.
Lillejord, S.
(2004).
Ledelse i en lærende skole
. Oslo: Universitetsforlaget.
Møller, J. og Fuglestad, O.L. (red).
(2006).
Ledelse i anerkjente skoler.
Oslo: Universitetsforlaget.
Piaget, J.
(1970).
Genetic Epistemology
. New York: Columbia University Press.
Polanyi, M.
(1967).
The Tacit Dimension.
Doubleday, N.Y. og Routhledge
& Keagan Paul, London. Norsk utgave: 2000. Spartacus Forlag. Printed in
Norway, Valdres.
Postholm, M.B.
(2012).
Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling
. Tapir
akademisk forlag. Trondheim.
Roald, K.
(2012).
Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og
skoleeigar utviklar kunnskap.
Bergen: Fagbokforlaget.
Schön, D.A.
(1983).
The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Ac-
tion.
Maurice London: Temple Ltd, Gloucester Mansions, Cambridge Circus.
Senge, M.P.
(1999).
Den femte diciplin: Den lærende organisations teori og
praksis
. Århus: Klim.
Spillane, J.P.
(2006).
Distributed Leadership
. San Francisco: Jossey-Bass
St. meld. nr. 22
(2010–2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter.
Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Wenger, E.
(2004).
Praksis Fællesskaber. Læring, mening og identitet
. Kø-
benhavn: Hans Reitzels Forlag
Internettadresser:
<
>, <
Annette R. Schømer
har mastergrad i utdannings-
ledelse og er inspektør ved Teigar ungdomsskole,
Nøtterøy. Hun har også arbeid på Høgskolen i
Vestfold som veileder for studenter som skriver
masteroppgaver.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
79
