Tenke grammatikk på nytt
Selv er jeg en av dem som gjennom mange år har
båret fram kritikken av skolens grammatikkun-
dervisning, og som i likhet med Kulbrandstad
gjerne erkjenner at vi kan ha kastet barnet ut med
badevannet. Derfor sperret jeg øynene opp da
jeg støtte på en artikkel som faktisk setter dette
spørsmålet i et nytt lys. Artikkelen er skrevet av
en forskergruppe ved University of Exeter ledet
av Debra A. Myhill, og har den talende tittelen
Rethinking grammar.
Studien er ifølge forfat-
terne «the first large-scale study in any country
of the benefits or otherwise of teaching gram-
mar within a purposeful context in writing”. Det
dreier seg om en såkalt
randomisation controlled
trial
(Melby-Leervåg & Leervåg 2013) der halv-
parten av deltakerne er med i en intervensjon og
den andre halvparten utgjør kontrollgruppen.
Studien konkluderer annerledes enn vi er vant
til: her viser grammatikkundervisningen seg å
ha påvisbar effekt. Etter ett år hadde alle elev-
ene gjort framskritt, men framskrittet var nesten
dobbelt så stort i intervensjonsgruppen som i
kontrollgruppen, og forskjellene var signifikante.
Framskrittet gjaldt imidlertid først og fremst de
høytpresterende elevene.
Studien var såpass finurlig designet at jeg ville
vite mer, og jeg inviterte Debra Myhill til å holde
et seminar i regi av Kunnskap i skolen (KiS). Det
gjorde hun, og det var svært interessant å sam-
menligne Myhills beskrivelse av grammatikk-
diskusjonen i England med den her hjemme. I
begge land er det et gap mellom forskernes syn på
verdien av grammatikkundervisning og det «folk
flest» mener (det siste kalte hun
the politicians’
and taxidrivers’ view of grammar)
. Begge land har
også en lang historisk tradisjon for å undervise i
latinbasert grammatikk (slik også Kulbrandstad
nevner i intervjuet med Brøyn), og i begge land
ble skolegrammatikken svekket i takt med forsk-
ningsresultatene fra siste halvdel av 1900-tallet. I
England har man likevel gått mer til ytterlighe-
tene: grammatikken forsvant først fullt og helt,
men ble så tatt inn igjen – og det til gagns – under
Thatchers regjeringstid. Av den grunn mente
Myhill det var det et poeng å undersøke hvordan
grammatikkundervisningen kan legges opp på en
fornuftig måte.
En britisk studie
La oss da se på denne studien. Materialet består
av 32 klasser (som ble redusert til 31) på åttende
trinn, fordelt på en intervensjonsgruppe og en kon-
trollgruppe. Begge gruppene fulgte den nasjonale
læreplanen, der grammatikk utgjør et gjennomgå-
ende element. I begge gruppene skrev elevene de
samme tre teksttypene: fortelling, argumentasjon
og poesi. Hver sekvens gikk over tre uker, og stu-
dien totalt gikk over hele skoleåret. Elevene ble
testet ved begynnelsen og slutten av skoleåret. I
begge gruppene inngikk klasseromsobservasjoner
og intervjuer med lærere og elever.
Det som skilte de to gruppene, var selve inter-
vensjonen. Mens lærerne i kontrollgruppene un-
derviste som vanlig, ble de andre lærerne bedt om
å følge et undervisningsopplegg som de i tillegg
Foto: © vividcorvid
Bedre Skole nr. 2
■
2014
81
