52 |
UTDANNING
nr. 14/5. september 2014
Debatt
Grunnleggende ferdigheter i skolen
Nynorskelevar
Med Kunnskapsløftet ble det innført fem grunnleg-
gende ferdigheter som skal være gjeldende i alle
fag: Digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter,
lesing, regning og skriving. Samtidig har flere og
flere tatt til orde for at sosiale ferdigheter også
bør inkluderes som en grunnleggende ferdighet.
Det hevdes at de grunnleggende ferdighetene
vi har i dag er for snevre og kanskje instrumenta-
listiske. Noen har bitt seg merke i at lytting ikke
er nevnt eksplisitt, selv om det er den ferdigheten
elever bruker mest på skolen, mens lesing og reg-
ning er nevnt eksplisitt. PISA er en viktig årsak til
at de grunnleggende ferdighetene er blitt som de
er blitt. Det sommåles og veies i denne interna-
sjonale storskalaundersøkelsen, er nemlig lesing,
matematikk og naturfag.
Det newzealandske skolesystemet har de siste
årene inspirert norske forskere og lærere. Hvert
år drar nordmenn til New Zealand for å se og lære
hva de gjør i skolen der når det gjelder å få til et
helhetlig skoleprogram. Og det er ikke så rart. Se
bare hvilke grunnleggende ferdigheter (cross-
curricular skills) de opererer med der: «thinking,
using language, symbols and texts, managing self,
relating to others, participating and contributing».
Legg merke til de fire siste ferdighetene!
Dette er ferdigheter i å klare seg selv, inngå og
opprettholde relasjoner, delta og bidra. Vi er på
gyngende grunn når vi ikke eksplisitt fokuserer på
slike ferdigheter i norsk skole.
Vi er sosiale vesener som er avhengige av
hverandre. Vi bor i et velfungerende demokratisk
samfunn som er avhengig av vårt engasjement og
vår aktive deltakelse for å fortsette å være like
velfungerende. Vi trenger grunnleggende ferdig-
heter som ligner på dem de har i New Zealand.
Det må være ferdigheter som bidrar til at elever
behersker lesing, skriving, regning, snakking,
lytting og digitale ferdigheter i ulike faglige kon-
tekster – men det må også være ferdigheter som
bidrar til at elever blir aktive, ansvarlige og delak-
tige samfunnsborgere i et bredere perspektiv.
Den amerikanske filosofen og pedagogen John
Dewey anså utdanning som et mål i seg selv, ikke
som et middel. Utdanning blir av Dewey beskrevet
som et liv på lik linje med livet utafor skolen. Den
generelle delen av læreplanen er riktignok innret-
tet mot et bredere perspektiv på utdanning, men
ser ut til å ha mista sitt grep i den norske skolen
på grunn av et instrumentalistisk syn i læreplane-
nes grunnleggende ferdigheter og et overdrevet
fokus på tester som PISA.
For å koble den generelle delen av læreplanen
tydeligere til de enkelte læreplanene i fag bør vi
kanskje vurdere å introdusere bredere grunnleg-
gende ferdigheter, slik som de har i New Zealand?
Tony Burner
|
doktorgradsstipendiat ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Rapporten «Undersøkelse av nynorsk somhoved-
mål» syner endå ein gong at nynorskelevane vert
overlatne til seg sjølve og at kompetansen og opp-
følginga sviktar på alle nivå frå ungdomsskule til
lærarutdanning.
Proba analyse har på oppdrag for Kunnskapsde-
partementet utarbeidd ein rapport omspråkskifte
i randsonene for nynorsken og stoda for nynorsk-
opplæringa i lærarutdanninga. Konklusjonen i rap-
porten er at dei somskifter frå nynorsk til bokmål,
gjer det idet dei hamnar i språklegemindretal. Dess
mindremindretalet er, dess større vert sjansane
for at nynorskelevane byter til bokmål. Skulane gjer
samstundes lite for åmotverkamindretalskjensla.
Vidare syner rapporten at lærarutdanningane sjel-
dan kan dokumentera studentane sin kompetanse
i nynorsk, og at det mange stader er høgst usikkert
korleis og omstudentane får den kompetansen for-
skrifta seier at studenten skal ha.
Kunnskapsministeren har no fått ein rapport som
syner at situasjonen for nynorskelevane i randso-
nene produserer språkskifte. Kunnskapsministeren
kan gjera nokre enkle grep for å betra situasjonen
noko: Lat elevane i ungdomsskulen ha dei same
rettane til å gå i eigen klasse i ungdomsskulen som
i barneskulen, så langt det er råd. Omdei ikkje er
mange nok til ein heil klasse, må ein samla nynorsk-
elevane i same klasse. Lærarutdanninganemå gje
betre opplæring i nynorsk, og nynorskkompetansen
må koma klårt til uttrykk på vitnemålet.
I dag har elevar berre rett til å få opplæring på sitt
eige språk i 7 av dei 13 åra dei fleste går på skule.
Dennemangelen på opplæring i hovudmålet råkar
nesten berre nynorskelevane. Idet mange nynorske-
levar i randsonene kjem frå små grendeskular inn til
større ungdomsskular, hamnar dei i mindretal. Sjølv
omdei kunne vera nok elevar til ein eigen nynorsk-
klasse, lèt svært mange skular vage sosiale eller
andre omsyn overstyra trongen desse elevane har
til å bli verande trygge i sitt eige språk. I dag er Odda
ungdomsskule den einaste skulen sompraktiserer
retten til å gå i eigen bokmåls- eller nynorskklasse
òg på ungdomsskulen. Kunnskapsministeren burde
heller gjera ordninga nasjonal.
Rapporten syner vidare at det er store skilnader i
nynorskopplæringamellomdei ulike lærarutdannin-
gane, og at denne kompetansen er svært vanskeleg
å sjå att på vitnemålet. Nynorskelevane somer inter-
vjua i rapporten, meiner det skortar på nynorskkom-
petansen hjå lærarane. Når lærarstudentane ikkje
har vitnemål somsyner nynorskkompetansen deira,
og rapporten syner at opplæringa sprikjer mellom
institusjonane og utdanningane, vert det vanskeleg
for arbeidsgjevar å vita omnynorskkompetansen til
nye lærarar er god nok. Skulen er grunnmuren i det
norske språksamfunnet. Dersomstudentane ikkje
får fullgod opplæring i og omheile språkarven – bok-
mål og nynorsk – sprekk denne grunnmuren. Det er
avgjerande for framtida til nynorsk at nynorskopp-
læringa i lærarutdanninga vert styrkt kraftig.
Denne rapporten syner tydeleg at nokomå gje-
rast. Den førre kunnskapsministeren gjorde inkje.
Me vonar Torbjørn Røe Isaksen ser at nynorskele-
vane i randsonene ikkje lenger kan overlatast til å
kjempa for seg sjølve.
Marit Aakre Tennø
|
leiar i Noregs Mållag
Vi trenger en bredere tilnærming
Kunnskapsministeren
må ta ansvar for utdanningstilbodet
