65 / 76
presise anvisninger på arbeid med den.
De går rett på sak: «Første spørsmål er:
Hvilke temaer opptar deg? Hvilke er-
faringer har du i livet ditt som du kan
bruke til å undersøke noe innenfor
barnehagefeltet?» (s.13). De anbefaler
studentene å velge ut fra noe som de er
genuint opptatt av å vite mer om.
I de følgende åtte kapitlene presente-
res bacheloroppgaver som studentene
har skrevet. De er fra ulike fagområder
med ulike problemstillinger. Slik har
studenter fått publisert sine arbeider
og vist hvordan de har løst sine opp-
gaver. Hvert kapittel innledes med en
kort presentasjon før leseren møter
selve bacheloroppgaven.
Noen oppgavetitler kan gi smake-
biter på bokas aktualitet:
Barns estetiske
uttrykk
av Marianne Olsen,
Romslige
interaksjonsmønstre mellom voksne og
barn i prosjektarbeid i barnehagen?
av
Vegard Baadstø, og
Ettåringers sosiale
samspill
av Henrik Lefsaker. Alle rede-
gjør for sitt utgangspunkt for oppgaven.
Oppgavene har noenlunde samme opp-
bygning, men med variasjon etter hva
slags problemstilling og materiale og
teori de har valgt.
Med denne komposisjonen av boka vil
Kibsgaard og Sæther inspirere ogmoti-
vere studenten til selvstendig arbeid,
der bacheloroppgaven bidrar til større
bevissthet om hvordan en barnehage-
lærer kan utvikle profesjonen gjennom
å arbeide med sentrale temaer. Dette
framholder de på ny med sine sluttord
i kapittel 10. Boka er ingen oppskrift,
men skal gjennom studentenes egne
stemmer, inspirere nye studenter til
refleksjon og til å uttrykke sin kunnskap
om barn og barnehage på en faglig god
måte (s. 232).
SOLIDTEORETISK
Dahl Bergslands og Jægers bok har en
omfattendeog solid teoretisk tilnærming
til bacheloroppgaven. Boka er disponert
i tre deler. I forordet og de to innledende
kapitlene plasseres utdanningen somen
FoU- basert barnehagelærerutdanning.
Ivar Selmer Olsen sier i første kapit-
tel at bacheloroppgaven «signaliserer
en vitenskapeliggjøring av både feltet,
utdanningen og profesjonen» (s. 17).
Slik jeg leser det, er kapitlet likemye en
argumentasjon omkring utdanningens
vitenskapeliggjøring, som en presenta-
sjon av bacheloroppgaven i rammen av
en profesjonsrettet utdanning. Kapitlet
ermer en orientering omutdanningens
plass innenfor rammen av høyere utdan-
ning i dag, enn en hjelp for studenten i
arbeidet med bacheloroppgaven. Men
å plassere bacheloroppgaven er også et
legitimt anliggende.
Vitenskapeliggjøringen
under-
strekes ytterligere i boka med det
solide kapitlet «Vitenskapsteori for
bachelorstudenter» av Sturla Sagberg.
Han viser til at begrepene vitenskap
eller vitenskapsteori ikke er nevnt i det
nasjonale kvalifikasjonsrammeverket
for bachelorstudenter, de kommer
inn først på master- og ph.d.-nivå. De
er imidlertid nevnt i retningslinjene
for barnehagelærerutdanningen: «I
arbeidet med bacheloroppgåva skal
studentane få
innføring
i vitskapsteori
og metode.» (Retningslinjene kapittel
4.4, min kursivering.)
Sagberg formidler stoffet både sys-
tematisk, klart og leservennlig. Det kan
dermed være et kapittel til støtte for
fag-
lærernes
undervisning og veiledning om
vitenskapsteori og anvendelsen i opp-
gaven. Trolig vil bachelorstudenter som
ønsker å strekke seg ut over det vanlige
nivået, også ha utbytte av det. Men som
en generell del av pensumkan Sagbergs
kapittel neppe inngå.
Bokas andre del er kapittel 3
«Bacheloroppgaven», og kapittel 4 «Vei-
ledning og vurdering». Disse kapitlene
går direkte på arbeidet med og sider
ved bacheloroppgaven, struktur, pro-
blemstilling, kvalitative og kvantitative
metoder, og adgang til feltet med blant
annet personvern.
EN «OPPSKRIFT»
Dahl Bergsland og Jæger bygger på flere
års erfaring med det de kaller «bache-
lorprosessen», som, slik jeg leser dem,
er en betegnelse somegentlig angår hele
utdanningen, men somved deres institu-
sjon får en spesiell vekt det tredje studie-
året. Det skjer når de trekker arbeidet
med bacheloroppgaven ut i tid, med en
«bachelorperiode», der også praksis-
dagene inngår. Det avholdes «bache-
lorseminar» med «bachelorforedrag»
innenfor rammen av et «bachelorpro-
sjekt» (s. 52). Slik gir de en «oppskrift»
for arbeidet med «bachelorprosessen»,
som munner ut i bacheloroppgaven.
Hensikten er både å sikre profesjonsret-
tingen, bidra til studentenes «eierskap»
og å skape yrkesstolthet.
På sidene 59 og 60 sier de at «pro-
blemstillingenfinner sitt utgangspunkt
i et tema innenfor det kunnskapsom-
rådet studenten har valgt som fordyp-
ning tredje studieår». Som en generell
anvisning innsnevrer de da studentenes
mulighet til valg i forhold til de nasjonale
retningslinjene: «Oppgåva skal vere pro-
fesjonsretta og byggje på kunnskap frå
eitt eller fleire av kunnskapsområda og/
eller fordjupinga.» (Retningslinjene 4.4)
Ved at institusjonene fastholder ret-
ningslinjenes definisjon, får studentene
mulighet til å arbeide med en oppgave
innen flere fag og kunnskapsområder,
også de som ligger tidligere i studieløpet.
Foto:
© kolidzei
første steg nr
1
|
2015
|
65