tilbake til praksisfellesskapet og
evaluerer resultatet. Ofte vil andre
i gruppen bli inspirert til å prøve ut
noe av det samme som har gitt gode
resultater for noen av kollegaene.
Teori er hypoteser
Men hva med teorien? Er det virke-
lig tilstrekkelig med den kunnskapen
lederne har i sine egne hoder?
– Mange ledere søker etter teori og
kunnskap, og når jeg møter dem lurer
de på hvilke metoder de skal bruke,
for eksempel til å løse konflikter. De er
ofte ute etter en standard mal. Jeg tror
at de gjennom praksisgruppene kan få
noe som er bedre, sier Johansen.
Men han på ingen måte motstander
av å bruke av ledelsesteorier, og han
gir ofte miniforedrag om siste nytt
innen teori og forskning i forbindelse
med gruppemøtene. Han mener bare
at den må ha en annen, og kanskje litt
mer beskjeden rolle enn mange ønsker
å gi den.
– Hvis du skal lykkes som leder,
så holder det ikke å lese bøker, lære
seg lederverktøy og pugge «oppskrif-
ter» på god ledelse. De kommer godt
med, og det kan danne grunnlag for
god praksis, men det holder ikke, sier
Johansen.
Grunnen er at når teori møter
praksis, så oppstår det mange ting
som aldri blir nevnt i teorien. Teori er
en forenkling av virkeligheten. Hvis
du skal utvikle deg til å bli en god og
robust leder, så må du beherske over-
gangen fra det enkle til det komplekse,
med andre ord overgangen fra teori
til praksis. Du må finne din egen vei,
og gradvis frigjøre deg fra mekanisk
bruk av teori og verktøy til å utvikle
din egen reflekterte lederpraksis.
– Men det kan være like uklokt å
kun følge sin egen vei, som uteluk-
kende å følge teori og sjekklister,
presiserer han. Teori kan inspirere
og gi ideer til praktiske handlinger.
Teori kan også brukes til å sjekke ut
en hypotese. Kanskje det tiltaket man
har kommet fram til virker ulikt på
ansatte med høy og lav kompetanse?
Teorien kan sette deg på sporet av
slike muligheter, og man vil kunne
nyansere tiltaket før man setter det i
verk, sier han.
Bli en forsker på egen praksis
Forskningsbasert kunnskap er ifølge
Johansen nyttig, men bør ikke be-
traktes som den endelige sannheten.
– I erfaringsbasert ledelse er forskning
bare en av flere kilder til kunnskap.
Forskning kan være en god rettesnor,
men det siste stykket må du gå selv,
sier han.
På den annen side kan forskning
ifølge Johansen være et «glimrende»
utgangspunkt for å finne din egen vei.
Man kan for eksempel omskape forsk-
ningsbasert kunnskap til hypoteser,
somman prøver ut i praktisk handling
og deretter observerer resultatet av.
– På den måten blir du en forsker i
egen praksis. Du forholder deg til
etablert kunnskap som gode ideer,
men ikke som absolutte sannheter,
sier han.
Betydningen av kunnskap
er overdrevet
Johansen mener ledere ofte søker
mer og mer kunnskap, når det de
egentlig burde gjøre er å handle.
– Min erfaring er at ledere i stor grad
vet hva som er riktig å gjøre i de fleste
situasjoner, men at de i litt mindre
grad gjør det. Lederutviklingspro-
grammer generelt overdriver nesten
alltid betydningen av ny kunnskap.
Det er selvsagt ikke noe galt med ny
kunnskap, men det blir som regel for
mye av det. Når man arbeider med
erfarne ledere, så bør fokus i større
grad rettes mot handling. Gå heller
forsiktig fram og ta et skritt av gan-
gen. Da kan det hende at du gjennom
praktiske handlinger får enda mer
kunnskap, som du så kan bruke til å
justere de neste skrittene, sier han.
Styrefart
Olav Johansen mener at en typisk
feil man gjør som leder er å prøve å
styre for mye.
– Det er langt viktigere at det skjer
noe enn nøyaktig hva som skjer, sier
han. Bevegelse er en forutsetning for
forandring, og i første omgang kan det
være viktigere å skape bevegelse enn å
styre bevegelsen. Bevegelse skapes ved
å utløse indre motivasjon og trygghet.
Ansvaret for å bestemme retningen
bør i første omgang overlates til den
enkelte, sier han.
– Første steg for å lykkes er med andre
ord å unnlate å bestemme retningen
på andres endring, men forvente og
støtte at den enkelte setter seg selv i
bevegelse. Så kan man i neste omgang
forsiktig prøve å samordne bevegelsene
slik at man etter hvert trekker i samme
retning. Man trenger styrefart for å
lede. Hvis alle står stille, så skjer det
ingen ting, sier Johansen.
71
Bedre Skole nr. 3
■
2016