Bedre skole nr. 3 -2016

BOKOMTALER

Verdensrommets

mørke hemmeligheter

Jostein Riiser Kristiansen

Det usynlige universet

– verdensrommets mørke

hemmeligheter

Humanist forlag

244 sider

per

jakob

skaanes

idéhistoriker

Jostein

Riiser

Kristiansen har

doktorgrad i as-

trofysikk fra UiO.

Han jobber på

Høyskolen i Oslo

og Akershus som

førsteamanuen-

sis. I 2014 mot-

tok han utmerkelsen «årets foreleser»

fra høyskolens studenter. Han har vært

med på å grunnlegge den populærvi-

tenskapelige bloggen

kollokvium.no

er medforfatter av læreboka

Fysikk for

lærere.

Utgangspunktet for boken

Det usyn-

lige universet

er at universet skjuler en

uendelighet av mørke hemmeligheter,

95 prosent er usynlig og består av mørk

materie og mørk energi. Selv med stjer-

nekikkerter, eller romteleskoper som

Hubble, er det vi kan se kun en ørliten

del. Riiser Kristiansen vil i boken fortelle

om alt dette usynlige som man kan ane

at må være der eller regne seg til at

sannsynligvis må eksistere.

Dyktig pedagog

Jostein Riiser Kristiansen er en dyktig pe-

dagog. Dette stoffet kunne vært fremstilt

så tørt og kompakt at de fleste utenfor-

stående hadde gitt opp i løpet av innled-

ningen. Det gjør man ikke. Man henger

med, i alle fall gjør jeg det. Mitt ståsted

er naturfaglæreren på ungdomsskolens

– og dessuten den generelt interesserte

og vitebegjærlige personen uten noen

spesiell fagkompetanse på feltet. Boken

blir interessant fordi Riiser Kristiansen

har gjort en så grundig jobb med å for-

midle hvordan man observerer stjernene

og universet, hvordan man kan skaffe seg

kunnskap om stjerner og soler og univer-

sets utvikling; avstander og bevegelse.

Man trenger mye ny informasjon,

og det er en lang vei å gå før man får

tilstrekkelig forståelse av fagfeltet til

at mørk materie og mørk energi skal gi

mening. På veien blir vi nærmere kjent

med tyngdekrefter, lys, usynlighetens

fysikk, eksploderende kjempestjerner,

kolliderende galakseklumper, parallak-

semåling, gravitasjonslinsing, hyperføl-

somme detektorer i dype gruvesjakter,

geniale forskere, sfæriske drittsekker og

universets skjebne. Alt sammen i et for-

søk på å forstå det enorme universet og

dets merkelige, usynlige ingredienser. På

veien er vi også innom kuriositeter som

hvor det høyeste fjellet i solsystemet vårt

befinner seg, om den antatte planeten

Vulkan

, som man i en periode var over-

bevist om at gikk i bane innenfor

Merkur

Dette er astronomisk vitenskapshistorie

som jeg tror vil være både spennende og

relevant for svært mange. I læreplanen

i naturfag for 10. trinn er et kompetan-

semål at elevene skal kunne «beskrive

universet og ulike teorier for hvordan det

har utviklet seg», og «undersøke et emne

fra utforskingen av verdensrommet, og

sammenstille og presentere informasjon

fra ulike kilder». Her treffer boken midt

i blinken.

Mørk materie

De fleste av bokens sider forteller

strengt tatt om andre ting, men de er

med i oppbygningen mot at vi skal for-

stå mer av det vi ikke kan se. Hva er så

mørk materie og mørk energi? Ved hjelp

av røntgen kan man (se bilde s. 162) se

masseforskyvning når galakser kolliderer.

Mørk materie er usynlig, den henger ikke

sammen, den kolliderer ikke, verken med

vanlig materie eller annen mørk materie.

Vanlig materie vil kollidere med vanlig

materie når de møtes. Newtons eple er

et yndet eksempel. Det bråstopper når

det treffer bakken. Hadde eplet vært av

mørk materie, ville det bare fortsatt gjen-

nom bakken – og så kommet tilbake igjen

og fortsette oppover en tid senere, for så

å falle nedover igjen. Mørk energi kjen-

netegnes av frastøtende tyngdekrefter

(s. 14ff), og hadde Newtons eple vært

laget av mørk energi, så ville det falt

oppover! Utover dette skal jeg ikke begi

meg inn på å fortolke Riiser Kristiansen.

Hva vil skje med universet i frem-

tiden, hva er utenfor universet, blir

universet større eller mindre? Dette er

spørsmål Riiser Kristiansen ofte får, og

som han naturligvis ikke kan svare eksakt

på. Dog, helt mot slutten av boken har

han viet et kort kapittel til slike spørsmål.

For meg som er ganske interessert i

naturfag og forsøker å sette meg inn i

mye, er dette en spennende bok, men

vanskelig – populærvitenskapelig eller

ikke. Her er periodevis et rikholdig antall

betegnelser og navn, nesten som per-

songalleriet i en roman av Dostojevskij.

Det er ikke enkelt å holde styr på.

Neste gang jeg skuer opp mot stjerne-

himmelen, vil jeg fortsatt måtte begrense

meg til å lete etter planeter, enkelte

stjernetegn og kanskje få et glimt av den

bemannede romstasjonen der den farer

forbi. Mørk materie og mørk energi vil jeg

aldri kunne se. Men jeg kan tenke på den

og oppleve stjernehimmelen på et dypere

plan enn sist jeg tittet opp.

Bedre Skole nr. 3

■

2016