18 / 72
18
•
YRKE
FEBRUAR 2015
Kostholdet i endring
Kostholdet er under konstant påvirkning
og endring, både når det gjelder ingredi
enser, matretter, livsstil og ut fra den
enkeltes livssituasjon. Noen mener de
holder på det opprinnelige kostholdet sitt,
og lager festmat med mye kjøtt og fett
MATKULTUR
I ETGLOBALT
Innvandrerforretninger og innvandrere og flyktninger har påvirket valget
av grønnsaker og frukt og bruken av krydder, og ulike matkulturer knyttet
til nasjonal bakgrunn, med store variasjoner fra sted til sted. Dette gjelder
både for nordmenn og innvandrere og flytninger fra ulike deler av verden.
Dessuten har nordmenns reisevaner påvirket matkulturen.
En global matkultur i Norge
Nordmenn liker for eksempel mat fra
andre land og ulike krydder grunnet
utenlandsreiser, innvandring til Norge,
restaurantbesøk og større tilgang på
råvarer fra hele verden. (Aakervik, G:
2010 C, s. 15). Mat handler mat om
identitet, og på en måte kan man si at
matkultur er både tradisjon og endring, og
dette påvirker både matretter, måltider og
samvær rundt maten.
«Nordmenn reiser mer, og nye smaker av
matretter med forskjellige urter, krydder,
kjøtt, fisk og grønnsaker blir mer og mer
vanlig i det daglige kostholdet. Kinesisk
hurtigmat er for eksempel utbredt i nesten
alle kommuner og småsteder rundt om i
landet. Chili con carne og greske salater
har vært velkjente matretter i Norge i lang
tid». (Aakervik, G, Pensumtjeneste 2010
A). Sushi-barer har trengt seg frem og
overtatt etter kinesiske kafeer noen steder,
i alle fall rår disse kafeene ikke lenger
grunnen alene. Thailandsk og vietnam
esisk mat har blitt populært, ikke bare i
større byer, men også på en del tettsteder.
Nå har også en filippinsk restaurant åpnet
i Oslo.
Pizza, kebab, taco og hamburgere har
kommet inn som matretter, ikke bare som
gatekjøkkenmat, men også inn i hushold
ningene. Det er mat som er enkelt å lage,
som kan kjøpes som hurtigmat for travle
mennesker som ikke har tid til eller alltid
nok kunnskaper til å lage mat fra grunnen
av. Men også salatbarer og småretter med
bruk av hvitløk, tørkede tomater, urter og
krydder har satt sitt preg på kostholdet.
Befolkningen i Norge er mer sammensatt
enn før, og mange tar med seg hjemlan
dets mattradisjoner som påvirker også det
norske kostholdet. Med godt over 12 %
med to utenlandsk fødte foreldre fra land
utenfor Norge, og i hovedstaten over 25 %,
vil dette få utslag i matkulturen. «Mat
tradisjoner og levemåte blir brutalt revet
opp og blandet med nye inntrykk i Norge.
I ulike kulturkretser er religion og mat
tradisjon vevd tett sammen» (Aakervik,
G: 2000, s. 19).
Hvilke likheter og ulikheter er det i
matkulturen i de nordiske landene?
I all hovedsak er ulikhetene i det nord
iske kostholdet knyttet til geografiske
og klimatiske forhold. Vi snakker om at
danskene lever for å ete men nordmenn
eter for å leve. I Sverige er det mye sild i
Østersjøen og småfisk i de store innsjøene
som blir preparert til et stort utvalg
av sildeprodukter. I både Danmark og
Sverige har det vært stor svineproduksjon,
men også gås og and til festmåltider. Et
føydalt landbruk har også ført til at man
har en mer avansert overklasse matkultur
som skiller seg fra Norge, Island og
Finland hvor de fattiges mattradisjoner
(husmannskosten) har vært viktige i den
nasjonale matkulturen. Matvaner og
snacks kan være svært forskjellig. Det
er likevel mange likheter som bruk av
brødmat, ost og middagsretter som sild i
Sverige, Norge og Danmark.