–Niåringen ble veldig sliten, men han
måtte gå selv, sier far Goulab. Deler av
reisen gikk i fjellterreng. De hadde lite av
både mat og vann, og dårlige sko.
For de fleste flyktningene fra øst for
Middelhavet går den siste etappen på
flukten i utrangerte båter fra Tyrkia til
Hellas. Båtturen tar ikke mer enn en
times tid på en godværsdag. For dettemå
de betalemellom1000 og 2000 euro per
person til menneskesmuglerne, det vil si
minst 9000 kroner. Neppe med barne-
rabatt. Svært mange som begir seg
ut med de overfylte båtene, kan ikke
svømme.
Femårige Murtaza og brødrene Ali
Reza og Meysim er heldige på mer enn
én måte. De slipper å sove i parkene i
Aten, sommange barnefamilier har gjort
denne våren. De bor heller ikke i en av
byens kondemnerte gårder, hvor vann
og strøm er stengt.
BARNEHAGEN!
De bor trangt. På rommet for enslige
mennmed barn står sju køyesenger tett
i tett.Men de har et lekerom, det er dette
rommet personalet kaller barnehagen.
Kosedyrene ligger i en diger stabel.
Tegningene på veggen forteller sine
historier. Dokker og biler, ja, vi kjenner
oss igjen. På gulvene ligger det myke
tepper. Murtaza snurrer rundt i en stol,
og gjemmer seg for fotografen.
Sosialarbeider Nancy Retinioti for-
teller at barnehagen er åpen hele dagen.
Om morgenen er det frivillige som
bemanner den. Etter lunsj kommer det
sosialantropologer og sosiologer somhar
praksis her, deres oppgave er å aktivisere
barna.
– Men det er alltid foreldrene som
har ansvaret for barnas sikkerhet, sier
Retinioti.
Den store skaren av flyktninger og
migranter som kommer til Hellas, får
ingen hjelp i det hele tatt. Det krise-
rammede landet sliter tungt med å
forsøke å ta vare på sine egne. Likevel
viser mange grekere storsinn. På øya
Lesbos, som i begynnelsen av mai tok
imot 350 flyktninger om dagen, samlet
innbyggerne inn to tonn med klær til
flyktningene. Alt på et par timer.
De eneste som får noe hjelp, er sår-
bare grupper: Ensligemindreårige asyl-
søkere (under 18 år), enslige med barn,
og de somhar vært utsatt for tortur eller
andre ekstraordinære lidelser. Likevel
får ikke alle disse hjelpmed et sted å bo.
Det finnes bare 1200 senger i heleHellas
til alle de som kommer.
I huset til Verdens leger er en etasje
avsatt til enslige kvinner med barn, en
annen til enslige menn med barn, i den
tredje bor enslige menn med spesielle
behov, 70 senger i alt.
ENSLIGFLYKTNINGPÅSEKSÅR
I et hus drevet av hjelpeorganisasjonen
Praksis, møter vi enslige mindreårige
asylsøkere. Den yngste er seks år! Han
er ikke et enestående tilfelle. Det skjer
mye under flukt. En av de ansatte hos
Praksis forteller omei bestemor somble
skilt fra barnebarnet på seks år på grunn
av en misforståelse.
Mazai er 25 år og har flyktet fra Eritrea med
datteren Joanne på et og et halvt år. Hun har
søkt asyl i Hellas (foto: Bente Bolstad).
«Takk for alt, vi hadde ei fin tid», står det
på tegningen (foto: Bente Bolstad).
En syrisk familie bor i en av Atens parker.
De har bare vært noen dager i byen, og
ønsker seg videre, nordover og vestover
(foto: Achilles Peklaris).
48
|
første steg nr
2
|
2015