67 / 76
ner. I disse situasjonene bidrar peda-
gogen med moderat voksenveiledning.
Barnehagelæreren er lyttende, engasjert
og interessert, og støtter barnet når det
eksperimenterer, lager hypoteser, utfor-
sker og reflekterer alene eller sammen
med andre. Slik kan den voksne utvide
barns egne kunnskaper og ferdigheter og
skape ny kunnskap og utvikle nye ideer
og ferdigheter sammen med dem.
Dette læringssynet ernært koplet både
til Jerome Bruners teori om«bygging av
støttende stilas» og Lev Vygotskijs teori
om«sone for proximal utvikling».
«Mer læring» skjer derfor best når
femåringen i disse dialogene og sosiale
settingene lærer både kognitivt, sosialt,
emosjonelt og praktisk. Da blir læringen
plassertibarnetsegenkontekstogdermed
relevant.Det sosiokulturelle læringssynet
vektleggerpådennemåtenbådehvordan
barnet utviklermer kunnskap, men også
gradvis utvikler sosial funksjonalitet og
integreres i kultur og samfunn (Bruner
1997 og Vygotskij 1974, 1978).
Dette sosiokulturelle læringssynet
står sterkt både i dennorske barnehage-
tradisjonen og i rammeplanen. Det vil
representere en vesentlig endring av
verdigrunnlag og barnesyn dersomman
med «mer læring» vil fremheve lærings-
teorier som innebærer mer formidling
og måling av kunnskap.
For det ermer enn godt dokumentert
at barns læringsprosesser fungerer best
når lek, omsorg, språklig og sosial kom-
petanse fungerer som en helhet og når
barns egen undring og nyssgjerrighet
utgjør basis. «Hvorfor må vi lære los?»
spurte en femåring. Det var et klokt
spørsmål.
FRAMTIDENSUTFORDRINGER
Retorikken i dag er preget av formu-
leringer som «mer læring», «rasjonell
og effektiv læring», «systematikk i
læringsarbeidet» og «styrke barnehagen
som læringsarena». Men det viktige for
framtidens borgere blir å være kreativ,
tenke kritisk, løse problemer, reflektere
og finne alternativer.
Framtidens borgere må dessuten
kunne bidra med egen deltakelse, ta
ansvar for seg selv og skape relasjoner
til andre. Å kunne forholde seg med-
virkende, medskapende, ansvarlig og
demokratisk bør dermed være sentrale
mål og elementer dersom barn nå skal
«læremer» i barnehagen. Når statsråden
bruker uttrykket «neste steg er å fylle
mer læring i barnehagen» (Arendalsuka
2004), minner det dessverre om det
forslitte uttrykket «å fylle på med mer
kunnskap» og om et læringssyn hvor
de voksne er aktive i sin formidling og
barnet er passivt mottakende.
TIDLIGSTARTER,
TIDLIGTAPER?
Ideen om «mer læring» og «tidlig inn-
sats» har etter hvert fått godt rotfeste
i den norske utdanningspolitikken.
Gjennom tidlig skoleorientert innhold
og særlig fokus på femåringene skal man
politisk fremme sosial utjevning, for-
bygge frafall i videregående opplæring,
unngå øking i sosialutgiftene og sikre
framtidig konkurransekraft for nasjo-
nen. Troen er sterk på at jo tidligereman
lærer bokstaver og tall, jo bedre lykkes
man senere i utdanningsløpet og senere
i livet. Testing av barns språkferdigheter
i barnehagen og PISA-tester i skolen
er aktuelle virkemidler. Dette er god
intensjoner. Ingen er i mot at barn skal
lære å mestre livet. Spørsmålet er om
virkemidlene fører til målet.
For femåringer flest står lek og
vennskap, nysgjerrighet og spontanitet
i fokus. Og dess tidligere man starter
med strukturert og systematisk læring,
dess tidligere risikerer man også at en
del barn slett ikke vil opplevemestring.
De vil oppleve tap av verdighet ogmiste
troen på å kunne lære. Økte forventnin-
ger om læringsresultater hos femåringen
kan dermed også føre til «tidlig starter,
tidlig taper.»
Det diskuteres lite om tidlig skole-
orientering kan føre til at noen fem-
åringer slett ikke vil oppleve mestring,
og dermed også tidlig kan miste moti-
vasjon for videre læring. Det må være
mulig å holde fram at mange barn i vår
(postmoderne) tid med globalisering,
livslang læring og prestasjonsforvent-
ninger, muligvis kan få en bedre start
dersomde får anledning til aktivt selv å
undersøke og oppleve verden i sitt eget
tempo, i barnesentrete, lekepregede og
utviklingsorientere miljøer.
I OECD-rapporten
Quality Matters
in Early Childhood Education
(2013)
blir en helhetlig tradisjon med god
bredde i innhold og en fleksibel lokal
tilpasning av innholdet vurdert som en
styrke. Her blir også barns rett til å leke
vektlagt (Taguma, Litjens&Makowiecki
2013). Så bør vi heller vri uttrykket «mer
læring» til uttrykket «bred læring»?
Og til slutt: Tør vi tenke på at hele
bevegelsen med å flytte «mer av lærin-
gen» ned i barnehagen egentlig er feil
medisinering? Tør vi tenke på at den
storemuligheten går andre veien; at det
er skolen sombør ta inn over seg at barn
vil læremer dersommer av barnehagens
læringssyn og læringsaktiviteter blir
praktisert der?
LITTERATUR
Bruner
, J. (1997). Utdanningskultur og læring.
Oslo. Ad NotamGyldendal.
Dahlberg, G., Moss, P & Pence, A. (2002). Fra
kvalitet til meningsskaping –Morgendagens
barnehage. Oslo. Kommuneforlaget.
Gopnik
, A. (2009). The Philosophical Baby: What
Children’s Minds Tell Us About Truth, Love, and
the Meaning of Life. Farrar, Straus and Giroux.
Gopnik
, A. (2011). Paper. Why Preschool
Shouldn’t Be Like School. New research shows
that teaching kids more and more, at ever-younger
ages, may backfire.
Näsman
, E. ( 1995). Vuxnas intresse av att semed
barns ögon.
I: Seendet och seendets villkor En bok
ombarns och ungas välfärd. Stockholm. HLS förlag.
OECD
-rapport (2013) Quality Matters in Early
Childhood Education.
Sommer
, D (2014) Barndomspsykologi – Små
barn i en ny tid. Oslo. Fagbokforlaget.
Snow
, C., Porche, M., Tabors, P., &Harris, S.
(2007). Is Literacy Enough? Baltimore: Paul H.
Brooks Publishing.
Sylvia
, K., Melluish, B., Sammons, P and Siraj
Blatchford (2003) The findings of Effective
Provision of Pre School Education Project. Paper;
University of London, University of Oxford,
University of Nottingham.
Taguma
, Litjens &Makowiecki (2013) i
OECD rapport (2013)»Quality Matters in Early
Childhood education»
Vygotsky
, L.S. (1978) Mind in Society. The
Development of Higher Psychological Prosesses.
Harvard University Press, 1978.
Vygotsky
, L.S. (1974) Tænkning og sprog.
København. Diedrichsen forlag.
første steg nr
2
|
2015
|
67