21 / 72
lettere å få lærlingplass som fotolærling
enn i andre yrker, selv om man også
må være ganske pågående hvis man øn-
sker å bli fotograf, sier hun og forklarer
hvorfor de tok inn Sigrid:
– Vi har lenge snakket om å ta inn en
lærling fordi vi ønsker å ta faget videre.
Vi tenker både idealistisk og rekrutte-
ring, og har et ønske om å ansette flere
hos oss. Det er jo også veldig vanlig at
lærlingene får jobb i lærlingbedriften.
For oss er det også viktig at vi kommer
overens. Er ikke kjemien på plass, så
kan jeg ikke lære Sigrid noe. Og når
hun skulle flytte hundre mil, så måtte
ting klaffe. Derfor hadde hun en prø-
veuke her først.
ØDELEGGER FOR BRANSJEN
Fotograf-
yrket er ikke en beskyttet tittel som
andre yrker, derfor kan hvem som
helst kalle seg fotograf. I dag jobbes
det veldig mye svart i fotobransjen og
dette ødelegger for bransjen, sier Vi-
beke Havenstrøm som sitter sentralt i
Norges Fotografforbund, og som selv
var godt voksen før hun utdannet seg
til fotograf.
– Hvis man ikke er utdannet foto-
graf, har man heller ingen yrkesstolt-
het. Jeg håper at Ingrid blir bevisst sin
egen profesjonalitet, sier en engasjert
læremester.
– Hvilke krav stilles til den som skal
bli fotograf?
– At man har et ønske om å lære.
Sigrid skal klare å åpne et studio dagen
etter at hun er ferdig her. Som lærling
må du lære alt du trenger for å drive for
deg selv, det vil si salg, HMS, økonomi,
kundebehandling, drift, fotografere,
redigere, printe, etterbehandle, ramme
inn og fargestyring. Vi følger en plan
somOFS utarbeider. Det er en lang pro-
sess fra bildet blir tatt til det er ferdig.
Hvor gjør bildet seg best? Skal det være
på kanvas eller papir, og hva slags papir
da? Alt dette må Sigrid lære, for å kunne
gi råd til kundene. Å ta et bilde i studio
er bare 20 prosent av jobben vi gjør.
SKAPE TILLIT
– Hva vil du si er det
mest krevende du har vært med på?
– Det er jo veldig personlig å ta
bilder, og jeg føler det er utfordrende
med masse kunder, sammenlignet
med å ta bilder av venner og familie.
Alt blir veldig synlig. Det er viktig å
gi råd til kunden, for vi kan mer enn
dem. Mye av jobben handler om å få
kunden til å senke skuldrene, slappe
av. Jeg opplever at man som fotograf
må gi av hele seg selv, for at kundene
skal få tillit til deg. Jobben er å få alle
til å se pene ut, få fram særpreget hos
hver enkelt, sier Sigrid og legger til at
stort sett er fotoyrket slik hun hadde
forestilt seg det.
– Jeg har absolutt lært en del siden
jeg kom hit. Det er mange småting som
jeg ikke hadde tenkt på før. Hvor skal
føttene stå? For eksempel.
– Hva slags fotograf ønsker du å bli?
– Jeg har alltid likt å ta portretter, så
derfor ønsker jeg å bli portrettfotograf.
Og akkurat det lærer jeg i studioet her.
Svenneprøven blir da også tilrettelagt
til det jeg har lært her, men på prøven
må jeg også vise at jeg behersker in-
teriør, eksteriør, produkter, repro og
annet, sier Sigrid Synnøve Øberg som
senere vurderer å ta en bachelorgrad i
foto i England.
LITE GLAMORØST
Mens fotoyrket tid-
ligere var et helt mannsdominert fag, er
det i dag flest kvinner som jobber som
fotografer. Vibeke mener at fotoyrket
har forandret seg fra å være et teknisk
fag, til å bli et følelsesfag.
– Spør du en mann om hva som er
det viktigste ved fotografering, så sva-
rer han det fototekniske. Men det aller
viktigste er lyssetting, det handler om å
se detaljer og lære anatomi. Å fotogra-
fere betyr rett og slett å male med lys.
Det er også en utbredt oppfatning at
fotoyrket er et glamorøst yrke, men slik
er ikke virkeligheten. Kanskje er yrket
glamorøst for toppen 5 prosent av foto-
grafene, avslutter Vibeke Havenstrøm.
Å ta bildene er bare en liten del av jobben som en fotograf gjør. Det er mye annet sommå
læres, blant annet etterbehandling av bildene.
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
21