63 / 72
ulikt innhold. Filosofen Ludwig Wittgenstein etablerte det
filosofiske begrepet
språkspill
for å beskrive språkets vesen.
Han brukte begrepet blant annet for å beskrive hvordan språket
er knyttet sammenmed ulike handlinger. Barn definerer selv
ofte sine handlinger med begrepet lek. Forkludringen i dette
språkspillet oppstår når voksnemenneskers definisjon på lek,
knyttes til handlinger utenfor det barn definerer som lek. Der-
som vi definerer spill og andre læringsaktiviteter for lek, kan
det hende at vi tror barns lek er sikret gjennomaktivitetene de
ansatte i barnehagen initierer. Det er rimelig å tro at barn ville
være uenig i at de fikk leke i barnehagen, dersombarnehagens
innhold var gjennomorganisert av de ansatte.
Det er ikke mulig å slå fast en gang for alle hvilken betyd-
ning et ord har. Det som er mulig, er å undersøke hvordan
vi bruker et ord, og hvilke språkspill eller handlinger ordet
inngår i. Wittgenstein (1997, s. 47) eksemplifiserer dettemed
sjakkspillet: «Du lærer ingenting ved å nærme deg den enkelte
brikke og beskrive bonden eller kongen. Det er først ved å
studere spillet selv at du begynner å forstå noe om hva sjakk
er». Kanskje blir vi heller ikke klokere på barns lek ved kun
å studere ordet lek. I stedet må vi være nysgjerrige på hvilke
handlinger barna setter ordet i sammenheng med, dersom vi
skal nærme oss en realisering av barns rett til å leke. Åavgrense
språkspillene rundt lek, kan bidra til å klargjøre dens vesen.
BARE LEKERLEK
Det er fristende å kommemed denne påstanden: Bare lek er lek.
Kanskje er påstanden umulig, men på en annen side tvinger
den oss til å avklare hva lek er og kan være for barn. Det helhet-
lige læringsbegrep, hvor omsorg, lek, læring og danning ses i
sammenheng, står sterkt i dennordiske barnehagetradisjonen.
Det har til nå bidratt til en leksentrert barnehagepedagogikk.
Spørsmålet er omdet også kan bidra til å viske ut skilletmellom
lek og læring. Påstanden «det er ikke mulig å skille mellom
lek og læring», er ikke uvanlig blant barnehagelærere. Når
denne påstanden fremsettes, er det ofte i sammenheng hvor
det argumenteres for at leken alltid vil bidra til læring. Vi vil
imidlertid hevde at, jo, det er mulig og skille mellom lek og
læring, og kanskje er det også nødvendig, nettopp for å sikre
barns rett til lek.
Leken er først og fremst noe barn setter i gang selv, fordi de
har lyst fordi det er morsomt og fordi de ikke klarer å la være.
Dersom lekens flotte bieffekter, slik som barns utvikling og
læring, blir definert som selve hovedmålet med leken, viskes
leken ut. Ganske paradoksalt, er det ikke?
REFERANSER
Committee
on the Rights of the Child (2013).
General comment No. 17 (2013)
on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cultural life
and the arts (art. 31).
New York: United Nations
Steinsholt
, K. (1998).
Lett som en lek?
Trondheim: Tapir forlag.
United
Nations. (1989).
Convention on the Rights of the Child.
New York:
United Nations
Wittgenstein
, L. (1997).
Filosofiske undersøkelser.
Oslo: Pax forlag.
Øksnes
, M., & Sundsdal, E. (2013, 29. Oktober). Barns rett til lek er truet.
Dagsavisen,
s. 4-5.
Det er mulig og skille mellom lek og
læring. Leken er først og fremst noe barn
setter i gang selv, fordi det er morsomt
og fordi de ikke klarer å la være, ifølge
artikkelforfatterne.
Foto:
Fotolia.comførste steg nr
4
|
2015
|
63