Første Steg nr. 4 -2015

64 / 72

Skrekkblandet fryd
– mestring og risikofylt lek i barnehagen
Noen barnehager sager ned trær, og tør ikke gå turer til vann i frykt for at barna
skal skade seg. Det er synd, og kanskje i stor grad unødvendig
Andrea er på vei mot den store bjørka.
Hun ble fem i går og tenkte i morges at
i dag, i dag skal hun klare å komme seg
opp. Frode og Marianne saget av de
nederste greinene forrige uke, men en
liten bit helt inntil stammen er fortsatt
igjen. Akkurat nok plass til at Andrea
får feste til foten sin. Hun heiser seg opp.
Noen andre barn har strømmet til for å
se. Heldigvis ingen voksne i syne. Hun får
et bein over den høye greina. Henger som
en ape. Barna under ler. Det kiler deilig i
magen.Men litt skummelt er det óg. Hun
bestemmer seg, samler krefter og svinger
seg rundt. Hun sitter på den høye greina.
Andpusten. Jeg greide det! Hun strekker
begeistret armene i været og smiler bredt.
TRYGGHETSDISKURS PÅ
AVVEIE
Bomullsbarn og curlingforeldre er
begrepet som blir brukt. Begreper som
er satt på spissen og somsikkert er usant
for veldig mange, men det er ikke til å
komme bort fra at samfunnet, media
og foreldres oppfatning av trygghet,
sikkerhet og fare er en ganske annen i
dag enn om man går noen tiår tilbake.
VGs «Barnehagegranskning» gjorde
våren 2013 stor oppsikt. VGkunne blant
annet avslørte at hele 1 av 6 barnehager
«sviktet på sikkerheten», uten å gi noen
tall på faktiske skader og ulykker i disse
barnehagene. Som ansatt i barnehage
opplevde jeg selv bekymring over sik-
kerhetssituasjonen somfølge av oppsla-
get. Men en studie på ulykker i norske
barnehager viser faktisk at medianen
for skader per barn per år er nede i 0.1,
og i 97.9 % av tilfellene dreier dette seg
om skader som ikke krever annet enn
behandling fra personalet, eller enkel
førstehjelp fra lege eller tannlege uten
videre oppfølging. Barnehagestyrere
som svarte i den samme undersøkelsen
beskrev et økende press rundt sikker-
het, og innrømte at det ga utslag i hva
og hvordan barna fikk leke (Sandseter
et. al, 2013). Gjør sikkerhetshysteriet og
innpakningsmentaliteten at vi frarøver
barna en viktig kilde til mestring og
utvikling, også på en arena somi teorien
skal være tilrettelagt for akkurat dette,
nemlig barnehagen? Denne artikkelen
tar for seg begrepet risikofylt lek, viser
til gevinstermestring av slik lek kan ha,
og diskuterer hvordan barnehagen kan
tilrettelegge for dette.
RISIKOFYLT LEK
Risikofylt lek kjennetegnes ved lek hvor
barn har muligheten til å teste grenser
og utforske risiko, og det foreligger en
viss mulighet for fysisk skade. Ellen
Beate Sandseter (DMMH) har forsket
på risikofylt lek i barnehagen og kate-
gorisert leken slik: Lek (1) med stor
høyde, (2) med stor fart, (3) med farlige
redskaper, (4) nær farlige elementer, (5)
kamp- og brytelek, og (6) forsvinne/gå
seg bort-lek. Sandseter har også identi-
fisert kroppslige og verbale uttrykk hos
barna og fant tre emosjonelle tilstander
som kunne oppstå i slik lek: Opprømt-
het, frykt, og en tilstand karakterisert
som en blanding av frykt og opprømt-
het. Denne siste tilstanden sier noe om
hvorfor barn søker slik lek (noe sommå
hevdes å være merkverdig, i og med at
om ikke risikoen mestres kan leken få
potensielt alvorlige følger): Sandseter
fant nemlig at det var selve balansegan-
genmellom intens opprømthet og frykt
som motiverte barna til å gå inn i risi-
kofylt lek – det å være i en tilstand hvor
man kjente på begge følelsene samtidig.
Å være i en slik ambivalent tilstand er
spennende, og gevinster somden intense
opprømtheten, «kilingen i magen» og
mestringsfølelsen over å ha overkommet
egen frykt står sterkere enn den truende
sannsynligheten for uhell og skade. Barn
AUDUNRØRVIKROSSLUND
mastergradsstudent i pedagogikk
ved UiO og jobber i barnehage.
Artikkelen er basert på hans
bacherloroppgave.
FAG OG FORSKNING
64 | første steg nr4|2015