Bedre skole nr. 1-2015

83 / 100

litteratur
H.E. Recchia, N. Howe, H.S. Ross & S. Alexander (2010). Children's un-
derstanding and production of verbal irony in family conversations. British
Journal of Developmental Psychology, s. 255–274.
Nilsen, A.B. (2014). Hatprat. Cappelen Damm akademisk
Helland, R. (2003): Vi spør barna for mye. Intervju med Lisbeth Brudal
>
Skotheim, L. og Vågsland, A.H. (2008) Bitching. En bok om jenter og mob-
bing. Omnipax.
Utdanningsdirektoratet (2010). Læreplan i norsk.
Anne Birgitta Nilsen er språkforsker og førsteama-
nuensis ved Institutt for internasjonale studier og
tolkeutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har skrevet boka Hatprat og flere vitenskapelige
artikler om Osama bin Ladens retorikk.
– Jaa’a (ev. påfulgt av særlig eller sikkert og
himling med øynene)
Her skal ja forstås som en avvisning av noe noen
har sagt. Det kan for eksempel komme som en
respons på et forslag og være et uttrykk for at man
stiller seg negativ til forslaget. Et annet eksempel
kan være:
– Nå kommer nissen, sier en elev muntert.
– Jaa’a, sier en annen elev og stønner.
Barnet som har bidratt med eksempelet over
forklarer at:
– Eleven som har prøvd å tulle litt, blir kanskje
litt lei seg, fordi han føler at den andre ødeleg-
ger spøken hans.
– Men hvorfor tror du han gjør det, ødelegger
spøken? spør jeg.
– Kanskje han tror det er kult? Eller, han er
kanskje bare blitt vant til å gjøre det?
Et av barna nevner også at jaa’a kan brukes for å ta
igjen eller når man bare er irritert på noen.
Kunnskap om ironi i klasserommet
Ifølge Læreplanen i norsk står kunnskap om ironi
som et kompetansemål først etter tiende trinn
(Læreplan i norsk 2010: 15). Etter sjuende trinn
skal elevene ha kunnskap om hvordan språk kan
uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider
og grupper av mennesker.
Det er flere grunner til at skolen allerede tidlig i
barneskolen bør satse på kunnskap om ironi og på
hvordan denne språkbruken kan skape holdninger
overfor enkeltindivider. Den viktigste grunnen
er at veien fra ironi til mobbing er kort. Ironi kan
brukes til indirekte å fremme negative holdninger
overfor enkeltindivider. Det er mobbing når elever
føler seg krenket av ironisk språkbruk, enten sar-
kasmen kommer fra medelever eller lærere. Et
klasserom der den slemme ironien råder, er ikke
et godt sted å være for noen.
Kunnskap om sarkasmen vil dessuten kunne
gjøre det enklere for elever å forsvare seg mot den
og å motsi mobbing. Når barn forstår hvordan
sarkasme brukes for å hevde seg selv på andres
bekostning, kan det føles viktigere å stille opp for
sine medelever enn å la seg underholde.
Ikke minst vil kunnskap om ironisk språkbruk
kunne bidra til å avkle den sarkastiske eleven eller
læreren, og på den måten avmektiggjøre dem. En
slik avvæpning vil kunne bli et viktig tiltak mot
mobbing.
NOTER
1 Det er ingen av eksemplene som er en direkte gjengivelse
av noe en lærer har sagt. Med barnas samtykke har jeg
konstruert episoder som illustrerer samme typen ironi
som i barnas fortellinger.
…mange psykologer erfarer at ironi
fører til stor tristhet hos mange
Bedre Skole nr. 1 ■ 2015 83