Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  89 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 89 / 100 Next Page
Page Background

Så da står vi altså alene igjen i Europa

om å ha lovfestet ansvar for egen

læring for omkring 1200 barn i den

norske grunnskolen.

Men de smarte barna klarer seg jo

selv? I oppdragsdokumentet fra den

svenske regjeringen står:

I en svensk studie avseende särskilt

begåvade elever «Särbegåvade barn

i skolan: finns det plats för dem?»

konstateras att bland 287 personer

med IQ över 131 vantrivdes hela 92

procent i grundskolan och något

färre på gymnasiet. Av studien

framgår också att det inte är ovan-

ligt att eleverna hamnar i konflikter

med kamrater och lärare och att

deras agerande leder till kontakter

med elevhälsan, till exempel för att

man misstänker ADHD eller någon

annan diagnos».

Diskrimineringen må stanse nå. De

begavede barna må også få adekvat

opplæring.

Av Jan Terje Bakler

Daglig leder og rådgiver i Fabulinus

rådgivning om begavede barn

BOKESSAY

Hvor går skole-

politikken (seg vill)?

Om lærerens anseelse og

skolens utvikling i 2015

Kjell Arne Røvik

Reformidéer i norsk skole.

Spredning, oversettelse og

implementering

Cappelen Damm AS

429 sider

av marit

rundberg

tidligere

skoleleder

,

lektor og

rådgiver

Da jeg fikk min

første lærerpost

som adjunkt i

ungdomsskolen

på en stor ung-

domsskole i en

forstad til Bergen

høsten 1975, var

det status å være

lærer. Å gå rett fra lærerutdannelse til

oppsigelig stilling var ikke uvanlig. Tilliten

til profesjonen var høy, og vi ble i liten grad

sett etter i kortene. Lærebøkene var vår

rettesnor. De var godkjent av Kirke- og

undervisningsdepartementet, og når vi tok

utgangspunkt i dem i klassen, følte vi oss

trygge på at vi hadde gitt elevene en kunn-

skap som var anerkjent. Mønsterplanen av

1974 var vår rettesnor, men den var kun en

retningsgivende rammeplan, så vi kunne

selv bestemme hvilket innhold i faget vi

ville vektlegge. Vi ble sjelden spurt om hva

vi gjorde i timene, men vi samarbeidet om

aktiviteter for elevene, vurderingsarbeid

og felles prøver. Jeg trivdes i lærerstil-

lingen min, det var spennende å være

lærer for unge mennesker, og jeg følte at

jeg hadde tillit både hos ledelsen, blant

kolleger og hos elever og foreldre.

Tilliten som forsvant

Når jeg i julehelga 2014 leser Kjell Arne

Rørviks bok (med Tor Vidar Ellefsen og Eli

Moksnes Furu som medredaktører), om

Reformideer i norsk skole, spredning, over-

settelse og implementering

, blir jeg slått

av hvordan den tilliten som vi ble vist for

40 år siden, ikke eksisterer i dag. I dag er

det elevenes samlede testresultater som

avgjør om hver enkelt skole og kommune

mener de har en god skole. Ifølge Jorunn

Møllers beskrivelse i kapitlet:

Ledelse som

masteridé

, er vi gått fra å nyte stor tillit

som profesjon til å få tillit eller mistillit

gjennom våre elevers testresultater. Her

er det snakk om en løpende vurdering,

ikke stabil og varig anerkjennelse. Her er

det snakk om ledere som er gjort om til

vandrende kontrollører som skal se til at

målene blir fulgt opp og at klasseledelsen

er god. Og her er det snakk om en profe-

sjon som stilltiende har funnet seg i dette

og som gradvis har mistet makten over

sitt eget yrke, fordi utdanningens grunn-

lag er blitt globalisert og markedsrettet.

Spørsmålet er hele tiden: Utdannes den

riktige kompetansen for fremtiden? Sva-

rene hentes ikke fra skolen selv, men fra

overnasjonale og nasjonale organ som i

utgangspunktet mener å gi råd om ret-

ning og utvikling, men som i stedet blir

premissleverandører for hva som skal til

for å være en god skole og i neste instans

en god lærer. Når OECD

1

kommer med

sin rapport om tilstanden i norsk skole,

lytter våre fremste politikere og skolele-

dere med spisse ører. Ja vel, vi har dårlig

skoleledelse i Norge, da må vi satse fullt

på det og utdanne mange nye ledere i

den rette tenkningen, slik at de blir gode

kontrollører for markedssystemet.

Fire reformideer

I utdanningssystemet svever fire ulike

reformidéer som professor i statsviten-

skap, Kjell Arne Røvik og førsteamanuen-

sis Hilde M. Pettersen kaller

masteridéer,

alle med uklare opphav. Med masteridé

mener de «en idé som i en periode har

fått særlig stor legitimitet og utbredelse,

89

Bedre Skole nr. 1

2015