Bedre skole nr. 1-2015

91 / 100

gjengitt i Bedre Skole nr. 4/2014, der han
påpeker ar validiteten i PISA er nær lik
null. Sjøberg er en frittalende motstander
av OECDs utdanningspolitikk, en av få
forskere i Norge som har gått offentlig
ut. Mange andre har sett det samme og
har diskutert i artikler og akademiske fora
sammen med sine medforskere, uten å
nå den offentlige debatten. Skolen styres
etter en markedstenkning der testbaserte
rangeringer av skoler og lærere truer det
jevne arbeidet i den offentlige enhets-
skolen. Det ironiske er at Finland, som
ikke har innført masterideene, har gjort
det best på PISA-rangeringene. De har
ikke laget reform på reform i sin skole,
men i stedet satset på en sterk og godt
kvalifisert lærerstand som selv driver
skoleutviklingen videre. De bryr seg lite
om hva OECD sier om hva som gir god
skoleutvikling.
Klasseledelse
Som en følge av PISA-sjokket har klasse-
ledelse kommet i fokus de to siste årene,
en trend i masteridéenes ånd, initiert av
Utdanningsdirektoratet, der professor
Thomas Nordahl har hatt en sentral
posisjon. I kapittel 13 i boka studerer før-
stelektor Rotvold, dosentene Rørnes og
Stjernstrøm hvordan økt oppmerksomhet
rundt god klasseledelse blir håndtert av
to barneskoler i en nordnorsk bykom-
mune. Til tross for kurs på Høgskolen i
Lillehammer, Utdanningsdirektoratets
ressursbank og forskernes veilederopp-
drag, finner de at rundt førti lærere heller
tar utgangspunkt i forbedringspotensialet
i egen undervisning der de fokuserer på
variasjon i egen undervisningsøkt. Det
er ikke tydelige spor etter begrepet
«klasseledelse», eller underbegrepene
«støttende relasjoner», «læringskultur»,
«struktur og regler», samt «motivasjon
og forventninger» i lærernes praksis. Men
forskerne som professor Røvik siterer,
mener at sannsynligvis er klasseledelse
så tett innvevd i lærernes praksis, at
teorien blir for komplekst og for svevende
sammenlignet med hverdagen i klassen.
Spørsmålet jeg stiller, er om lærerne
selv har fått være med i prosessen med
å utvikle en ny og forbedret klassele-
delse. De sitter tross alt på den daglige
kunnskapen. Når de får tredd denne nye
ideen ned over hodet, opplever de at det
er dette som skal til for å gjøre arbeidet
deres bedre?
Undersøkelser viser at «det gode
møtet» med elevene gir inspirasjon og
styrke til å fortsette i lærergjerningen.
Det er elevene som skal lære, det er dem
skolen er til for. Det er her de viktigste
premissleverandører for endring, politik-
ere og byråkrater, i velment reformiver,
går seg vill i globaliserings- og inter-
nasjonaliseringspåvirkningens fine for-
muleringer. Redaktøren av boka stiller
heller ikke spørsmål ved om disse refor-
mene som springer ut av disse master-
idéene, er nødvendige, men konkluderer
med at de uansett ikke når inn til det
pedagogiske kjernepersonellet som de
var ment for. Han etterlyser noen som
kan oversette idéene og gjøre dem mer
praksisnære, såkalte translatører. Det er
tegn på at lærerne selv er blitt for lite
involvert i oversettelsesprosessene. Da
oppstår heller ikke de gode synergieffekt-
ene og det gode kunnskapsgrunnlaget
som kunne løse utfordringer knyttet til
reformer i skolen.
Flere mener nå at politikernes inn-
blanding i skolen er årsaken til lærernes
manglende status. Aftenpostens økono-
miutgave, sist oppdatert 26. januar 2015,
har «Yrket som falt fra statustoppen»
som overskrift. En beregning fra Statis-
tisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge vil
mangle 38 000 lærere i 2025 dersom
søknaden til yrket fortsetter som nå.
Det er alvorlig. Artikkelen har flere inn-
spill om årsaker og hva som må gjøres,
men hovedpoenget er at lærerne trenger
spillerom. Tillit til å forme undervisningen
og arbeidsdagen på egen måte, er en av
nøklene. Vi har en jobb som krever at vi
er engasjert, og det må myndighetene
stole på, sier lærer Backe i artikkelen.
Jeg mener ikke vi skal tilbake til
situasjonen på 70-tallet for å gjenskape
tilliten til læreren. Mye har vi lært siden
da. At lærerne samarbeider mer og deler
sin kunnskap med hverandre og utvikler
sin praksis, er positivt og kommer både
det voksne kollegafellesskapet og elev-
ene til gode. At lederne legger til rette
for ny læring og inspirerer til innsats, er
verdifullt. Men respekten for den kunn-
skapen læreren hadde, den tilliten vi ble
vist og den gleden vi følte ved at elevene
forsto og lærte, burde hentes frem som
en masteridé som alltid fremmer bedre
kultur for læring – og i den nye planens
ånd, en tidsuavhengig kompetanse. Jeg
kaller det arbeidsglede.
NOTER
1 OECD: The Organisation for Development and
Economic Co-operation består av 34 medlemsland
fra hele verden, i tillegg har flere nye økonomier
partneravtaler med organisasjonen. .
oecd.org/about 2015-01-03>
2 PISA: Programme for International Student As-
sessment, gjennomføres i 64 land i verden hvert
tredje år.
3
ket_har_vekket_kommunenorge 2015-01-03>
91 Bedre Skole nr. 1 ■ 2015