Bedre skole nr. 1-2015

Klasserommets

dramaturgi

Anna-Lena Østern (red.)

Dramaturgi i didaktisk kontekst

Fagbokforlaget

176 sider

av hallvard håstein

rådgiver

pedagogiske

fag

En vanlig under-

visningstime kan

av og til fortone

seg som et pe-

dagogisk drama.

Det vet både

elever,

lærere,

skoleledere og

foreldre. Forskere

som driver klasseromsobservasjon, har

erfart det samme. Likevel har ikke dra-

maturgiske perspektiver oppnådd sær-

lig plass verken i pedagogisk litteratur,

læreplanen for Kunnskapsløftet eller i

planene for lærerutdanningen. Imidlertid

foreligger det nå en pedagogisk fagbok

som kan gjøre det aktuelt å endre på

dette.

Boka «Dramaturgi i didaktisk kon-

tekst» er ikke skrevet for å formidle ideer

og forslag til hvordan en kan anvende

drama som metode i undervisningen.

Slik litteratur finnes allerede. Denne boka

åpner derimot for å betrakte det som

foregår i ordinære undervisningstimer

med et annerledes blikk. Tanken er at

dersom en anlegger et dramaturgisk per-

spektiv på det som skjer i klasserommet,

vil en kunne få tilgang til nye, spennende

og lærerike oppdagelser.

Anna-Lena Østern er bokas redak-

tør, og hun har forfattet store deler av

innholdet.

Med blikk for dramaturgi

På en overbevisende måte viser forfat-

terne at en ved å låne vokabular fra

dramaturgifaget kan lage fruktbare

beskrivelser og analyser av mange un-

dervisningssituasjoner. Denne tilnær-

mingen kan tilføre lærere nye iaktta-

kelser og utvidet kunnskap om det de

holder på med til daglig.

Skal en studere dramaturgien i et un-

dervisningsforløp, må en være til stede og

følge med på hva læreren og klassen opp-

lever sammen, der og da. Det er samtidig

verd å merke seg at den dramaturgiske

innfallsvinkelen til undervisning på denne

måten indirekte innebærer en framheving

og anerkjennelse av lærerens særegne si-

tuasjonserfaringer. Gjennom hver eneste

skoledag supplerer han sin fagkunnskap

med lokalt forankret kunnskap. Dette er

sjelden kost i en tid da skolen oversvøm-

mes med konsepter og prosjekter utenfra.

Ofte bygger de på kunnskap som ikke-

klasseromsvante fagfolk mener er veleg-

net til bruk, nesten uavhengig av hvilken

skole det dreier seg om. I kapitlene 3, 5 og

6 beskrives flere praktiske eksempler på

hvordan en i en vanlig skole kan arbeide

ut fra dramaturgisk tilnærming.

Klasserommets dynamikk

Uttrykt i ordinære pedagogiske begreper

tematiserer boka emner som planleg-

ging, vurdering, innredning av klasse-

rommet, handlingskompetanse, med

mer. Men det er ikke her bokas verdi

ligger. Betydningen av denne utgivelsen

ligger i det særegne ved måten den

behandler og beskriver undervisnings-

virksomhet på.

Her følger noen eksempler på scenis-

ke begreper som forekommer i boka (se

side 40-41). Jeg antar at flere av disse

kan skape meningsfulle assosiasjoner

hos mange lærere:

Ansats

. Hva som blir timens ansats

og hvordan det skjer, vil ofte være av-

gjørende for om og hvordan elevene lar

seg engasjere. Ansatsen gir en stemning

og forespeiler noe om hva som skal skje

videre. Selv tolker jeg ansats til å gjelde

det som faktisk virker inn på elevenes

forventninger om forløpet videre.

Rytme og variasjon

. Opplevelsen av

variasjon og rytme inngår som viktige

ingredienser i det som skaper glede hos

lærere.

Tempoforandringer inngår som

sentrale elementer i en dramaturgisk

betraktningsmåte.

Handlingsutvikling, vendepunkter og

dramatisk høydepunkt

. Som et apropos

til disse dramaturgiske uttrykkene: Flere

klasseromsforskere har registrert at en

ellers god undervisningstime etter et

visst punkt ofte har en tendens til grad-

vis å gå i oppløsning. Vendepunktet skjer

når læreren er kommet dit at han skal gå

rundt og hjelpe den enkelte.

Timing og kairos

. Et sitat fra boka: «Ti-

ming betyr å gjøre noe til akkurat rett tid.

I teaterfaget er det å ha sans for timing

meget høyt verdsatt.» Uttrykket kairos

er hentet fra retorikken og handler om å

finne det rette tidspunktet for å fremme

sitt budskap.

Fremover- og bakoverpeking

. Dette

handler om at i et drama (og i mange un-

dervisningstimer?) bygges sammenhenger

gjerne ved at det forekommer hendelser

som enten viser til noe som kommer eller

til noe som allerede har skjedd.

En skal være ganske fjern fra læreres

klasseromshverdag om en ikke umiddel-

bart kan finne noe mening i uttrykkene

ovenfor.

Dramatenkning passer for lærere

Det er flere fordeler ved å anlegge et

dramaturgisk perspektiv: For det første

gir det mulighet for å fange inn klasse-

romsfenomener som ofte unndrar seg

oppmerksomhet i standard pedagogisk

forskning og litteratur. I tillegg har den

sceniske forståelsen den fordelen at det

fanger inn helheten i det sosiale, fysiske og

tematiske som utspiller seg i et klasserom.

Videre synes det som om den dramatiske

innfallsvinkelen på en egen måte er egnet

til å fange inn noe av spenningene og usik-

kerheten i lærerens opplevelse av det som

skjer underveis i timen.

BOKOMTALE

Bedre Skole nr. 1

■

2015