94 / 100
BOKOMTALER
fruktbar måte å nærme seg dynamikken
innenfor ulike læringsfellesskap.
For lærerutdannere
vil boka kunne gi
et anvendelig og spennende analytisk
repertoar til bruk når disse sammen med
egne studenter skal utforske hva som
skjer under forelesningene og andre stu-
dieformer som benyttes i utdanningen.
NOTER
1 Anna-Carin Bredmar har i sin doktoravhandling
undersøkt hva som gir lærere arbeidsglede.
Opplevelsen av rytme og puls er noe av det hun
fremhever (se intervju med Tore Brøyn i Bedre
Skole 3/2014).
2 Se E. Markussen og I. Seland «Den gode timen».
Rapport 3–2013. Oslo: NIFU.
3 Kenneth Sayer har skrevet detaljert og innsiktsfullt
om begrensningene ved metodisk individualisme,
se for eksempel i Social Emergence, Cambridge
University Press 2005.
4 Et eksempel på slik instrumentalistisk tankegang
kommer fram i boka Feedback i skolen av E.W.
Hartberg, m.fl., Gyldendal (2012). Her skildres
læreren nærmest som et nøytralt redskap som
serverer elevene feedback etter detaljerte anvis-
ninger.
5 For å få til tilpasset opplæring, fremholder Sidsel
Werner og Hallvard Håstein hvor viktig det er
å veksle mellom bruk av verdikunnskap (kritisk
sans for), faglig kunnskap og lokalkunnskap. Se:
«Systematisk arbeid med tilpasset opplæring –
kunnskap for praksisutvikling og lærerkvalifise-
ring,» i G.D. Berg og K. Nes (red.) 2010: Tilpasset
opplæring – støtte for læring.
6 Den norske filosofen Else Wiestad har nylig gitt
ut en bok om stedets filosofi: Stedene som former
deg. Om rom og subjektivitet, Fagbokforlaget
2014. Den belyser hvordan vi og våre erfaringer
ikke bare er knyttet til relasjoner, men også til
steder.
Sosial kompetanse
Patrick Glavin og Sven Oscar
Lindbäck
Å undervise i sosial kompetanse
Universitetsforlaget
179 sider
av
ingrid
lund
førsteamanuensis ved universitetet
i agder
Sosial kompetanse er et kompetanseom-
råde der ulike sider blir vektlagt, alt etter
hvilken kontekst og faglig fokus en har.
Og som forfatterne selv understreker,
så er dette et kompetanseområde det
har vært ulike tolkninger og forståelser
av i skolen. I de
teoretiske disku-
sjonene og fors-
kningsansatsene
likeså. Forfatterne
understreker fra
første side at dette
er en bok for prak-
tikere. De ønsker
den skal være en «håndbok når du skal
planlegge den sosiale delen av opplæ-
ringen». Og det er med dette blikket
boken må leses. Den er ment å være en
praktisk veileder for alle ansatte i skolen
som er opptatt av hvordan barn og unge
kan utvikle seg sosialt gjennom konkrete
metoder. Det er
ikke
en bok for dem som
ønsker hovedfokus på forskningsbasert
kunnskap eller teorier og diskusjoner om
sosial kompetanseutvikling.
Forfatterne plasserer sine metoder
inn i tradisjonen fra den behavioristiske
atferdspsykologien, der begreper som
imitasjon, forsterkning og ignorering er
sentrale. Sammen med Albert Banduras
forståelse av barns læring gjennom aktiv
sosial trening, og Lev Vygoskijs tanker
om språkets betydning og barnets ut-
viklingssone, er dette bakteppet for de
oppgavene som blir presentert.
Konkrete og praktiske øvelser
Boken inneholder ti kapitler der alle ka-
pitlene, bortsett fra det første, har egne
konkrete og praktiske øvelser og tips til
hvordan en kan styrke de sosiale ferdig-
hetene som inngår i sosial kompetanse.
Øvelsene er enkelt og godt beskrevet,
og flere av dem er steg-for-steg-øvelser
som bygger på hverandre for å nå et so-
sialt ferdighetsmål. Målene baserer seg
på Greshem og Elliots fem ulike ferdig-
hetsdimensjoner: samarbeidsferdigheter,
selvkontrollferdigheter, selvhevdelsesfer-
digheter, empatiferdigheter og ansvar-
lighet. Og øvelsene og oppgavene som
blir presentert gjennom boken, sentreres
omkring disse dimensjonene. Pedagoger
som liker ferdige oppskrifter, kommer til
å elske denne boken. Det er ulike typer
oppgaver som henvender seg til læreren
som veileder for den enkelte elev i møte
med for eksempel «følelser som løper
løpsk», men også til små grupper i klas-
sen, klassemiljøet som helhet og skolen
som organisasjon. Hovedvekten er fokus
på klassen som gruppe, og øvelser knyt-
tet til den enkelte elev som samarbeids-
partner i et fellesskap.
I flere av øvelsene kan en kjenne igjen
momenter fra andre treningsprogram-
mer for sosial kompetanse, og slik vil det
alltid være når en beveger seg inn i et
stort temaområde som dette. Modellen
«den magiske trekant» har for eksempel
hentet sin inspirasjon fra kognitiv psyko-
logi, der lignende modeller finnes.
Det som kan innvendes, er at det flere
steder ikke er henvisninger til områder
der det finnes mye både etablert og ny
kunnskap. Ett eksempel er kapittel 4;
«Hvordan en kan lære barn om egne og
andres følelser» og kapittel 6; «Når følel-
ser løper løpsk». Det er få ting innenfor
psykologisk forskning som har så mye
spennende, lett tilgjengelig og ny kunn-
skap som nettopp dette feltet.
En håndbok for læreren
Det stilles store krav til de lærerne som
tar det sosiale kompetanseområdet hos
elever på alvor. Det krever lærere som
selv har evne, motivasjon og mot til å
være veileder for
hele
eleven, som selv
kan snakke om følelser og som ikke viker
unna når utfordrende situasjoner oppstår
både hos enkeltelever og i grupper og
klasser. I kapittelet om «coaching» blir
dette temaet løftet frem i innledningen,
men kunne med fordel har vært utdypet i
enda større grad. Elevers sosiale kompe-
tansetrening i skolen er totalt avhengig
av lærerens holdninger og handlinger,
utfordringer og muligheter knyttet til
læreres egen sosiale kompetanse.
Boken er lettlest og spennende for
alle som er opptatt av elevers sosiale
utvikling. Den kan være en håndbok for
94
Bedre Skole nr. 1
■
2015