16 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Hovedsaken
NORSKOPPLÆRING
– Politikere og skolemyndigheter må innse
at Norge kommer til å forbli et flerspråklig
land. Tar vi gode faglige valg, er ikke fler-
språklighet noe å være redd for, sier Finn
Aarsæther.
Han er prodekan
ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen
i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning.
I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en
erdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de fler-
språklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte
av ordinær undervisning.
Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning for-
klart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i
opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett
til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet
i norsk til å følge vanlig opplæring
– Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter
etter denne paragrafen?
– Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle
seg svært godt, sier Aarsæther.
– Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forsknings-
rapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig
undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen,
sier Aarsæther og fortsetter:
– I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annet-
språk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for
ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspoli-
tikerne i Oslo var sterke pådrivere for å erne planen. Skal vi
tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har
det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme.
Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og
strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther.
– Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull
norsk?
– At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Like-
vel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk.
Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvi-
kle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen
utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er
bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitets-
sikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på.
– Hva er god flerspråklig undervisning?
– Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad
avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begreps-
forståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige
barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther.
Ingen oversikt
Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav
om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg
til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært
særlig villige til å svare.
– Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur
over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjef-
stad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo.
– Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør,
og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering
av denne undervisninga, sier hun.
– Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter para-
graf 2.8?
– Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn
skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at sko-
lene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen.
– Kvalitetssikrer ikke
norskopplæringen
«Inntrykket er
at det er store
forskjeller i
hva skolene
gjør.»
Aina Skjefstad
Andersen,
tillitsvalgt
«Skolene
kvalitetssikrer
ikke i tilstrekkelig
grad den særskilte
norskopp-
læringen elevene
har krav på.»
Finn Aarsæther,
prodekan
At barn som
begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk,
trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel
Pagalin Punzalan.
