17 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Alle skal lære
norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd
Anniken Hauglie i Oslo kommune.
FOTO
KARIOLIVVEDVIK
«Målet er ikke at barne-
hagen skal bli skole, men
vi skal ikke være redde for
systematisk opplæring i
barnehagen.»»
Anniken Hauglie (H)
byråd for kunnskap og utdanning
Mener Tras er best
–Vi er klar over at bruk av kart-
leggingsverktøy blir diskutert, sier
byråd for kunnskap og utdanning
AnnikenHauglie (H).
Utdannings journalist har
dratt til byrådens kon-
tor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre
om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene
velge kartleggingsverktøy.
– Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som
kommer best ut i vurderingene, sier Anniken
Hauglie.
– Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden
møtte jeg barnehagestyrere som var svært skep-
tiske. De deltok på den etterutdanningen som er
en del av kommunens innsats for bedre språkar-
beid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt
annen optimisme, sier Hauglie.
– Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleg-
gingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for
mobilitet gjennom barnehage og skole?
– Det er en del av tiltakene for bedre språkar-
beid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på
skolen uten god nok norsk til å følge undervisning.
For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjen-
nom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk
før skolestart, sier Hauglie.
– Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere
får endret barnehageloven og innfører læringsmål i bar-
nehagen?
– Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og
ulike hold, som NHO, og fra faren med innvan-
drerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage.
Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere
lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er
det barnehager som også i dag lar barna leike med
tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er
det mest frileik uten særlig voksen innblanding.
Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi
skal ikke være redde for systematisk opplæring i
barnehagen.
– Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte,
men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere?
– Det er opp til barnehagene. Det kan for
eksempel være språkrom og språkkroker for sys-
tematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en
bydel der de har en egen språkpedagogressurs.
Dette kan være mye forskjellig.
– Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er
stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil
monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke
bemanningen?
– Pedagogikkprofessor omas Nordahl fra
Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene
etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i
Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske bar-
nehager er relativt høy sammenlignet med andre
land. Samtidig understreket han at for språkutvik-
lingen er det svært vesentlig hvordan man snakker
med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000
styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av
en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til
norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og
har norskkurs for dem som alt er ansatt.
– Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i
2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver.
Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men
problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så
viktig som dere trodde?
– Planen var for lite ambisiøs på vegne av de
tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke
sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har
vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendin-
ger.
– Er overordna tenkning om hvordan barn med rett
til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen
et savn?
– Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er
at skolen sjøl finner metode og organisering som
best hjelper den enkelte elev.
– Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva
skolene i praksis gjør. Veit du?
– Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal
få informasjon, sier byråden.
Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post
fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller
at skolene får ekstra midler til særskilt opplæ-
ring. Summen varierer etter antall elever. Skolene
bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har
utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever,
og undervisningsråd. Det arbeides med annet
materiell.
– Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til
4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp?
– Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi
ikke venter på at problemene barn skal rette seg
av seg sjøl, sier Anniken Hauglie.
Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggings-
verktøyet Tras.
I «Oslostandarden for
systematisk oppfølging av barns språkutvikling»
står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes.
Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav.
Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgsko-
len Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at
valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barne-
hageloven og barnehagenes rammeplan sikrer.
I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – mye mer enn
bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal peda-
gogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy
var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som
skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter
Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at
det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn.
Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at vei-
ledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak.
Kontroversielt krav om valg av verktøy
