28 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
– Helt fra jeg begynte å kjenne på fysisk tiltrek-
ning, var det til mitt eget kjønn. Jeg har aldri vært
i noe skap. Jeg var åpent homofil allerede på ung-
domsskolen, sier Rossavik.
– Var det vanskelig å fortelle hjemme at du er homofil?
– Det er ikke noe vinnerlodd å være homofil,
selv ikke i dag. Men mine foreldre tok det greit.
– Mange homofile lærere tør ikke å stå fram. Det
samme gjelder elever. Hva er ditt råd?
– Jeg har ingen spesielle råd, men jeg har tro på
åpenhet. Jo flere lærere og elever som står fram, jo
enklere blir det å følge etter, sier Rossavik.
Rossavik er velutdannet,
velformulert og enga-
sjert, men at han skulle ende som journalist og
forfatter, er ingen selvfølge.
– Jeg er døv på det ene øret og har det aller ster-
keste høreapparatet på det andre, forteller han. Når
han lytter, lener han seg over bordet og vender sitt
hørende øre til.
– Når bestemte du deg for å bli journalist?
– Det har jeg aldri bestemt meg for. Det bare
ble sånn. Det finnes mange andre jobber som ville
passet bedre for meg.
– Hvordan opplevde du skoletiden?
– Jeg pleier å si at jeg er blitt mobbet for alt
mulig. Jeg var overvektig og hadde tykke briller.
Jeg har norsk far og tysk mor. Fra 1. til 3. trinn
gikk jeg på Kannik skole i Stavanger. Så flyttet vi
til Nordsjælland i Danmark. På Hørsholm skole
ble jeg mobbet for å snakke norsk. Da vi flyttet
tilbake til Stavanger, og jeg begynte på 8. trinn på
St. Svithun ungdomsskole, ble jeg mobbet for å
snakke dansk. I tillegg er jeg homo. Men jeg pleier
å si at siden jeg hører så dårlig, gikk jeg glipp av det
meste av det som ble sagt, sier Rossavik og smiler.
– Hvordan overlevde du i skolemiljøet?
– Jeg var stor og kraftig og psykisk sterk. Når
jeg forteller om mobbing, er det med glimt i øyet.
Jeg har ikke dårlige minner fra skoletiden. Jeg likte
skolen.
Han husker godt sin første danske lærer, Gerda
Schubert.
– Hun syntes jeg var så god til å uttale ordet sir-
kus, at hun ba klassen lytte til nordmannen.
Redaktøren har vært leder
for Sosialistisk ung-
dom, pressesekretær for SV på Stortinget og skre-
vet bok om SVs historie. I dag lar han seg ikke så
lett plassere.
– I januar 2002 skrev du en artikkel i Blikk med titte-
len «Den muslimske fare». Hva var bakgrunnen for det?
– Jeg kunne blitt en Fjordman light, sier Rossa-
vik og sikter til den høyreradikale bloggeren Peder
Nøstvold Jensen.
– I alle fall tenkte jeg en stund på å stemme
Fremskrittspartiet.
Det begynte egentlig i 1989, da ayatollah Kho-
meini utstedte en fatwa mot forfatter Salman
Rushdie. Så kom striden om Muhammed-kari-
katurene i 2005–2006.
Rossavik var sjokkert over at folk han så på som
radikale og liberale, mente religionskritikk måtte
dempes av hensyn til de troendes følelser. Dessuten
leste han om hvordan immigrantungdommer kas-
tet flasker og stein på homoparaden i København i
2001. På den tiden var han korrespondent i Brussel.
– Mange av mine homofile venner var redde for
å bevege seg i bydeler dominert av innvandrere.
Hatkriminalitet var utbredt. Det skjedde heldig-
vis aldri noe med meg, men jeg var redd for å bli
banket opp, sier Rossavik.
Som politisk redaktør i Morgenbladet skrev Ros-
savik om kampen mellom overjeget og underjeget
sitt: «Beskjeden fra overjeget for drøyt ti år siden
var at nei, Frank, nå må du holde hodet kaldt: Inn-
vandring er ikke til å komme utenom. Dessuten
er bare få muslimer ekstremister. De aller fleste
er aldeles fredelige, mange er sekulære og liberale
og egentlig ikke mer muslimer enn du er kristen».
- Jeg er ikke religiøs, men jeg har det i slekta.
Rossavik er stadig
på barrikadene for ytringsfri-
heten, også meningsmotstandernes.
Han ble tildelt pris som «Årets meningsbæ-
rer» av Oslo redaktørforening i 2010. Han er også
styremedlem i stiftelsen Fritt Ord. Før han kom
inn i styret, forsvarte han tildelingen av Fritt Ords
pris til Nina Karin Monsen. Da hisset han på seg
homoaktivist Kim Friele. «Silkehomsene» har
glemt hvor de kommer fra, uttalte Friele til VG
med adresse til blant annet Rossavik. Friele kalte
Rossavik en arrogant gratispassasjer.
– Friele har rett i at vi kom til dekket bord. Men
jeg har vært med i homobevegelsen siden jeg
meldte meg inn i 1983. Da homofili ble avkrimi-
nalisert, var jeg bare seks år, sier Rossavik.
Han fikk Brageprisen
i 2007 for «Stikk i strid. Ein
biografi om Einar Førde». Nå har han skrevet «En
god story», en biografi om Kåre Valebrokk.
Rossavik beskriver Valebrokk som en rendyrket
liberalist, en bås han ikke vil være i, selv om han
var på nippet til å stemme Frp.
– Jeg er liberaler, sier han. – Nå velger jeg ved
loddtrekning. Jeg plukker ut de partiene jeg er
mest enig med, skriver partinavnet på en lapp og
trekker. Frp står ikke på noen av lappene.
Portrettet
Frank Rossavik forteller
at han var sterk og robust.
Derfor klarte han seg så
godt gjennom skoletiden.
Her er et portrett tatt i
1977 eller 1978.
FOTO
PRIVAT
FOTO
PRIVAT
