62 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Minneord
Vi har mistet
vår enestående venn og kollega etter kort tids
sykdom. Jon vokste opp som prestesønn i Kristiansand. Han
hadde beholdt sin barnetro og anså seg selv som 60 prosent
statskirkemann og 40 prosent katolikk. Som aktiv pilgrim hen-
tet han styrke i troen når det røynet på.
Det var en svært kunnskapsrik fagperson vi hadde glede av på
vår avdeling. Han var den vi kunne spørre om gode råd, han
som alltid lyttet og kunne øse av sin erfaring.
Det sies om oss lærere at vi alle er erstattelige i vår jobb, men
Jon er ikke erstattelig, ingen kan gjøre akkurat som han. Han
var den som virkelig så hver elev og forstod hvilken opplæring
som ville gagne den enkelte. Jon utstrålte tålmodighet, trygghet
og en stor hjertevarme. Hans beskjedne og milde personlighet
var av sjeldent slag. Jon viste stor respekt for mennesker rundt
seg, han var hjelpsom og til stede for oss.
Jon var født 30.12.1955 i Bergen, og tok eksamen artium på
Kristiansand Katedralskole i 1974. Han avtjente deretter sivil-
tjenesten i FN-sambandet. Videre studerte han ved Universitetet
i Oslo og tok mellomfag i sosialantropologi i 1977 og mellomfag
i sosialøkonomi i 1989. Han hadde videre allmennlærerut-
danning fra Kristiansand Lærerhøgskoles avgangsklasse 1981
med tilleggsutdanning i IKT fra 1984. Han tok hovedfag i spe-
sialpedagogikk ved Høgskolen i Stavanger i 2004 og oppnådde
graden cand. polit.
Av yrkespraksisen kan nevnes at han var lærer ved tre bar-
neskoler i Vest-Agder i perioden 1981-1990. Fra 1990 til 1996
var han lærer og spesialpedagog ved Fiskå ungdomsskole. Fram
til 2000 var han ansatt ved Vigvoll Ungdomsskole ved Kristi-
ansand og fram til 1. april 2007 var Jon Leer-Salvesen rektor
ved voksenopplæringen i Kristiansand. Etter det var han til-
satt som pedagogisk-psykologisk rådgiver for PPT for Birkenes
kommune.
Fra høsten 2009 fram til sin død var han ansatt som spesial-
pedagog ved avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring ved
Hartvig Nissens skole, avbrutt av en permisjon skoleåret 2012/13
da han hadde stilling som seniorrådgiver i PPT-tjenesten for
utland, ved fylkesmannen i Oslo og Akershus.
I august 2013 gledet vi oss alle over at Jon endelig kom tilbake
til oss på Avdeling for tilrettelagt opplæring. Høsten begynte
med store prøvelser på det faglige feltet, men Jon gikk friskt
på med krum hals og løste de tyngste oppgaver. Derfor var det
vanskelig å begripe at alvorlig sykdom ubarmhjertig rammet vår
gode venn og kollega. Han skulle snart ha fylt 58 år. Jon ønsket
så inderlig å invitere oss alle hjem til seg, og han åpnet hjemmet
sitt for oss. Det ble en feiende flott fest med mange gode venner,
levende musikk og alt som hører til. Den ellers så beskjedne Jon
var midtpunktet, vi ønsket å støtte han i kampen mot kreften.
Bare 12 dager etter festen, mandag morgen den 16.12, døde han
fra oss. Det ble fort mørkt hos oss. Vi, elever og kolleger står
igjen i savn og vemod, men også i takknemlighet for tiden vi
fikk kjenne Jon.
Vi føler med Jons nærmeste, og særlig med de fire unge voksne
som har mistet en unik pappa, venn og mentor; Christine,
Maria, omas og Philip.
Trädet i skogen
Det växte en gång ett träd i skogen –
så skönt och mäktigt –
jag hade sett det.
Det reste sig över djupens dimmor
till jordens tinnar i enslig glans.
Nu får jag höra att blixten nått det.
Vad kan man göra
att åskor härja och blixtar slå?
Jag har ju sett detta träd i skogen
och skall det minnas
så länge sångernas fästen stå.
(Edith Södergran 1917)
For kollegene ved Hartvig Nissens skole,
ved lektor Bjørn Kåre Salvesen og lektor Liv Dokk Holm
Jon Anders Leer-Salvesen
FOTO
PRIVAT
