Fra forbundet
24. januar brøt
Utdanningsforbundet forhand-
lingene med kommunenes organisasjon KS.
Utdanningsforbundet opplevde det siste kravet
fra KS som en ren provokasjon.
– Det var et angrep på lærernes mulighet til
å være gode lærere. Hvis KS får presset gjen-
nom kravet sitt, blir det vanskeligere å være
den drømmelæreren som Erna Solberg snakker
så varmt om, sier leder i Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied.
Ikke noe lærerløft
– Vi registrerer at et Høyre-ledet KS svarer på
regjeringens ambisjoner om et kvalitetsløft i sko-
len med forslag til arbeidstidsordninger som vil
gjøre det langt enklere for kommunene å kutte i
skolebudsjettene, sier Lied.
Utdanningsforbundet kjemper for en arbeids-
tidsavtale som sikrer alle elever, uansett hvor i
Norge de bor, lærere som er godt forberedt og har
tid til å følge opp elevene sine.
Dårligere skole
KS har gått inn for å erne alle sentrale bestem-
melser som sikrer lærerne tid til å være godt
forberedt og skape god, variert undervisning.
KS foreslår også at lærernes arbeidstimer spres
utover flere uker, fra dagens 39 til opptil 45 uker.
– Hvis lærerne skal være lenger på skolen om
sommeren, får de langt mindre tid til elevene
resten av året, sier Lied.
Hvis også sikringen av lærernes tid til for- og
etterarbeid forsvinner, åpner det opp for at hver
lærer kan pålegges flere undervisningstimer og
flere oppgaver. Dermed kan kommunene kutte
i vikarbudsjetter og stillinger.
– Dette handler om lærernes mulighet til å
være gode lærere for elevene sine. Med KS sitt
forslag kan norsk skole bli dårligere, sier Lied.
Utdanningsforbundet mener lærerne trenger
mer, ikke mindre, tid til for- og etterarbeid for å
gi elevene god undervisning.
Stryker i matte
KS og Utdanningsforbundet er enig i at antall
arbeidstimer skal være nøyaktig som før. KS
påstår også at tiden til for- og etterarbeid skal
være lik som før. Samtidig sier KS at det vil bli
mer tid til etter- og videreutdanning med deres
forslag. Her mener Utdanningsforbundet at KS
stryker i elementær matematikk.
– Hva hjelper det å flytte timer fra vinteren til
sommeren? Hvis du skal ha mer tid til etter- og
videreutdanning om sommeren må tiden tas fra
andre oppgaver i elevenes skoleår. Hva vil KS at
lærerne skal gjøre mindre av i elevenes skoleår
for å få dette regnestykket til å gå opp?
Tid til pedagogisk
ledelse
KS hevder at makt over lærernes tidsbruk må
flyttes til rektor for å sikre bedre ledelse i sko-
len. Men løsningen ligger ikke her. Også lærerne
Arbeidstid i skolen inn i hovedo
66 |
UTDANNING
nr. 3/7. februar 2014
Arbeidstidsforhandlingene for skolen blir en del av
hovedtariffoppgjøret til våren.
etterlyser god pedagogisk ledelse, men dette kre-
ver at rektorene har tid til å prioritere denne helt
sentrale delen av jobben og ikke drukner i admi-
nistrasjon, slik de gjør nå.
Forslaget fra KS tar ikke tak i dette, men åpner
tvert imot for kutt i ressursene.
Fleksibel avtale
Dagens arbeidstidsavtale er ikke optimal, men
svært fleksibel. Den åpner for at kommunene og
de ansatte kan forhandle seg fram til akkurat det
de ønsker, som fungerer godt lokalt.
– Det er direkte feil når KS gir inntrykk av at
dagens arbeidstidsavtale er rigid og gir lærerne
vetorett. Avtalen er fleksibel og det finnes over-
hodet ingen slik vetorett, sier Lied.
Konflikten som nå er skapt mellom lærerne
og KS er svært uheldig. Den norske skolen står
overfor mange utfordringer som bare kan løses
når nasjonale og lokale skolemyndigheter og
lærere spiller på lag.
«Dom» i barnehagen
Utdanningsforbundet brøt arbeidstidsforhand-
lingene for barnehagen også, men der endte saken
i en nemnd, fordi barnehagen har en annen tvis-
teløsning enn skolen. Nemnda har en nøytral
leder som bestemmer utfallet.
Det kunne vært mulig å avslå avgjørel-
sen eller «dommen» fra nemnda og trekke
arbeidstid i barnehagen inn i hovedoppgjø-
ret, men avgjørelsen gjelder fram til oppgjøret
uansett om Utdanningsforbundet aksepterte
den eller ikke.
Om vårens store hovedtariffoppgjør ender med
brudd og mekling, ville kjennelsen lagt føringer
«Medlemmene av Skolelederforbundet i Nedre
Eiker, har stor forståelse for at Utdanningsfor-
bundet har brutt forhandlingene. Nåværende
avtale sikrer at lærerne får tilstrekkelig tid til
for- og etterarbeid til undervisningen, tilstrek-
kelig tid til vurdering av elevarbeider og tid til
samarbeid med hjemmene. Det er helt nødvendig
for lærerne å arbeide mer enn 37,5 timer per uke
for å gjennomføre dette. Det er lite hensiktsmes-
sig at lærerne flytter arbeidstid til tider når sko-
len ikke er i drift.», skriver Skolelederforbundet
i Nedre Eiker.
Skoleledere i Nedre Eiker støtter Utdanningsforbun-
dets kamp for en god skole til beste for alle elever.
I et debattinnlegg
i Drammens Tidende 28.
januar går Skolelederforbundet i Nedre Eiker ut
med støtte til Utdanningsforbundet. Skoleleder-
forbundet er også part i forhandlingene, men de
ønsket ikke å bryte.
- Vi vil markere vår støtte til Utdanningsfor-
bundet, og er uenige med Skolelederforbundet
sentralt, sier Åge Ryghseter til avisen. Han er rek-
tor ved Krokstad skole.
Skoleledere støtter Utdanningsforbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet
Arbeidstidsavtalen
SFS 2213 er en sentral arbeidstidsavtale somgjel-
der for lærere og skoleledere i kommunale grunn-
skoler og fylkeskommunale videregående skoler.
Avtalen gjelder i KS-området, det vil si alle kommu-
ner med unntak av Oslo kommune.
Kommunesektorens organisasjon KS forhandler
for arbeidsgiverne.
I forhandlingenemed KS har Utdanningsforbun-
det blant annet krevet:
l
en reduksjon i undervisningstiden
l
mer tid til veiledning av nye lærere
l
en tydeliggjøring av kommunenes ansvar for å
sikre ressurser og handlingsrom til pedagogisk
ledelse av skolen
