Table of Contents Table of Contents
Previous Page  25 / 48 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 25 / 48 Next Page
Page Background

Julaften for ett hundre år

siden ble parafinlampe og

osende fjøslykt erstattet med

elektrisk strøm på Søndre

Kværnum gård på Bruflat.

Kværnumgårdene var av de

første på Toten som fikk

strøm da Vestbakken kraft-

stasjon ble satt i drift 24.

desember i 1915.

Karsten Nyborg

karsten@totens-blad.no

Det som den gangen var en stor og

revolusjonerende nyvinning, betegnes i

Totens bygdebok som «Lysets seier

over mørket», og er beskrevet på føl-

gende vis: «Den 24. desember 1915,

ble strømmen satt på ledningsnettet,

og det viste seg at alt fungerte utmer-

ket fra inntaksmaskineriet ved dam-

men til installasjonene i husene. Det

klikket ikke på et eneste punkt».

Det gamle er fjernet

Av de stedene som var så heldige å få

elektrisk strøm denne julekvelden, var

Kværnumgårdene beliggende langs

Hunnselva på Bruflat. Så i håp om å

spore opp noe fra fordums dager, tar vi

en førjulsdag i desember turen til

Søndre Kværnum gård. Her blir vi

møtt av Per Arne Kværnum og hans

84 år gamle far Andreas Kværnum,

som hilser oss velkommen samtidig

som de beklager at de må skuffe oss i

så måte.

– Det er ikke lenger noe her på går-

den som minner om den tida.

Linjenettet som den gangen ledet

strømmen hit fra Vestbakken kraftsta-

sjon, er forlengst tatt ned og erstattet

med nye linjer. Det samme er tilfelle

med installasjonen i husene her på går-

den, sier Andreas. som imidlertid sitter

inne med mange minner fra sin egen

barndom og fra elektrisitetens tidligste

år på Toten..

Moder tente alle lys

– Jeg husker strømuttaket ble begren-

set med en vippetariff. Jeg mener også

å huske at vi hos oss hadde to tariffer.

Det var vippetariffen som begrenset

forbruket til en innstilt maksimumsef-

fekt. Brukte vi over den fastsatte effek-

ten, ble det mørkt. I tillegg abonnerte

vi på hestekrefter som ble brukt til

motordrift ved tresking og vedkap-

ping. Da slengte vi bare tråder over

linjenettet og hentet kraft til motoren

på den måten. Belysningen var enkel

med en lampe hengende over bordet,

og kokingen ble foretatt på en koke-

plate med to plater. Den elektriske

komfyren kom nok noe senere, sier

Andreas, som også forteller at dette

var før det ble vanlig med elektrisk

juletrebelysning. Det var moder som

fortsatt tente alle lys så ingen krok var

mørk på julekvelden.

Mens vi har pratet om de såkalte

gode gamle dager, har Per Arne vært

på loftet og funnet fram en kveil med

gammelt glansgarn, som var navnet på

ledningen som ble brukt til innvendig

installasjon den første tiden. Han har

også med seg en lampe som var vanlig

på den tiden. Som en kuriositet kan vi

nevne at datidens installasjon gikk

under navnet «snelleopplegg», mens

lampen ble kalt for «skomakerlampe».

– Dette er noe vi har tatt vare på.

Jeg mener det ble tatt ned under en

restaurering for nærmere 10 år siden,

men da hadde det ikke vært i bruk på

flere tiår, sier Per Arne, som i dag er

eier av Søndre Kværnum.

TKE etablert i 1913

Forut for den historiske julekvelden i

1915, var det gjort spredte private for-

søk med å etablere elektrisitetsverk på

Toten, men det endte som regel opp

med at driften ble for dyr og ulønnsom.

Men den elektriske strømmen ble snart

oppfattet som et gode alle burde få

nytte av, og etter hvert begynte også

kommunene å arbeide med planer for

elektrisitetsforsyningen på bredere

basis. Ett av alternativene gikk ut på

utbygging av Vestbakken og

Kværnumfallene. Den 11. oktober i

1913 møttes så de fire herredstyrene på

Hovsvangen i Østre Toten, der komi-

teinnstillingen om bygdenes elektrisi-

tetsforsyning ble fremlagt.

Selv om dette var et nytt og dristig

foretak, vant den fremlagte innstillingen

alminnelig tilslutning. Innstillingen

gikk i korthet ut på at de håndgitte

vannfall i Hunnselva fra Brubakken i

nord til og med Kværnum i sør erver-

ves og utbygges til et felles elektrisitets-

verk for hele Toten. Dermed var Toten

elektrisitetsverk (TKE), en realitet med

Vestre Totens ordfører Olav Gjørvad

som styrets første formann. Så snart de

fattede beslutninger var godkjent av fyl-

kesmannen, gikk man i gang med å

opprette kontrakter med vannfallseier-

ne. Av Totens Bygdebok fremgår det at

Søndre Kværnum fikk 8.000 kroner for

sine vannrettigheter i Hunnselva.

– Det var min far Peter A. Kværnum

som forhandlet om og solgte våre fall-

rettigheter i Hunnselva til Toten kom-

munale elektrisitetsverk. Inntil da var

vannfallet blitt utnyttet til mølledrift,

sagbruk og farveri, men etter dette

måtte gårdsdriften mere basere seg på

jordbruk, sier Andreas.

For 278.000 kroner

Etter at elveparsellene som man hadde

fått håndgivelse på var ervervet, kunne

planen for vannkraftutbyggingen settes

ut i livet. Vestbakken kraftstasjon måtte

ligge ved Brubakken på vestre siden av

Hunnselva. Dermed var det også gitt at

traséen for rørgaten mellom dam og

kraftstasjon måtte legges etter skrå-

nende terreng på vestsiden av elva.

Kontrakter om levering av turbiner, rør-

ledning og inntaksmaskineri ble oppret-

tet og arbeidsakkorder om planering av

rørgaten, veiutbygging og brubygging

ble satt bort. De økonomiske vanskelig-

hetene som oppsto på grunn av krigsut-

bruddet 1. august i 1914, ble litt etter

litt overvunnet og senhøstes i 1915

kunne maskineriet i kraftstasjonen

monteres. Regnskapet viste at utbyg-

gingen av kraftanlegget med maskiner

kom på ca 278.000 kroner inklusive

fallrettigheter på 48.100 kroner.

En hyggelig julegave

I dag har alle strøm i hjemmet og på

arbeidsplassen. Arbeidsdagen og døgn-

rytmen er ikke lenger styrt av dagslyset.

Byer og tettsteder er blitt rene lysinfer-

noer, med alle slags former og farger

representert. Også ute på bygda har ute-

lyset satt sitt preg på omgivelsene. Ikke

minst nå i juletider med lys utenpå

huset, på garasjen eller uthuset og kan-

skje også i hagen.

Det er i den forbindelse interessant å

lese om hvordan datidens politikere så

for seg fremtidens behov for strøm. I

Totens bygdebok står det følgende:

«Kraftkilden var den sikreste en hadde i

distriktet og godt regulert, og etter det

en da trodde, ville kraftmengden være

tilstrekkelig for lange tider fremover -

ja, antakelig for all fremtid». Dette viser

at det da som nå, var vanskelig å spå –

især om fremtiden. For allerede i 1925

var kraftproduksjonen i Vestbakken for

liten til å forsyne hele Toten-området

med elektrisk strøm. Da kom staten

med sine overføringslinjer og dekket

behovet for elektrisk kraft. Men for 100

år siden var det kraftstasjonen i

Vestbakken som for første gang forsyn-

te mange hjem i Toten-bygdene med

elektrisk strøm.

En hyggeligere julegave kunne disse

totningene neppe fått.

seier over mørket

Det er lite igjen på Søndre Kværnum fra strømmens første år, men en kveil med «glanstråd» med sneller klarer Per

Arne å trylle frem.

Den opprinnelige maskininstallasjo-

nen, to Francisturbiner hver på 400

kW med generatorer var i drift fra

1915 til 1983.