Første Steg nr. 1 -2016

Individorientering

og halvdannelse

Stadig ser vi politiske tiltak som skal bidra til at vi kan følge

opp det enkelte barn bedre. Bidrar dette ønsket ombarns

beste til at individet blir viktigere enn fellesskapet?

I dansk skole pågår det en debatt om

halvdannelse. Den dreier seg blant annet

om at skolen ikke bidrar nok til felles-

skapstenkningen. Vi spør oss om det

samme kan skje med norsk barnehage,

hvor en helhetlig tilnærming til omsorg

lek, læring og danning tradisjonelt har

stått sterkt. Grunnen til dette, er at vi

ser en tendens til økende individorien-

tering, når barnehagens pedagogikk og

innhold omtales i en politisk kontekst.

Litt sleivete og freidig kan vi si at indi-

vidorientering i barnehagen handler om

å styrke og registrere det enkelte barns

kunnskapsproduksjon. Vi skal ikke påstå

at dagens regjering har dette til hensikt.

Men vi stiller oss spørsmål om deres

forslag til endringer i barnehageloven,

likevel kan føre til en utilsiktet individ-

orientering i norske barnehager.

ENDRINGER I

BARNEHAGELOVEN

I Prop. 33 L (2015–2016) foreslår regje-

ringen å hjemle vurdering og dokumen-

tasjon i barnehageloven. I dag er disse

oppgavene omtalt i rammeplanen, som

er en forskrift til loven. I utgangspunktet

synes endringen rimelig. Departemen-

tet skriver «For at barnehagene skal få

kunnskap om hvordan det pedagogiske

tilbudet bidrar til å gi det enkelte barn

og barnegruppen støtte i deres læring og

utvikling, og hva det enkelte barn tren-

ger, er det (…) en forutsetning at barne-

hagene har informasjon omdet enkelte

barn. Behandling av personopplysninger

i arbeidet med dokumentasjon og vur-

dering er grunnlaget og en forutsetning

for stadig utvikling av virksomheten og

kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.»

(Prop. 33 L (2015-2016), s. 34). Departe-

mentet hevder videre at det gjeldende

lovverket ombehandling av personopp-

lysninger er for utydelig, til at barne-

hagene kan utføre det arbeidet de alle-

rede er satt til gjennombarnehageloven.

Så langt følger vi departementets

intensjon. Det er viktig at lovverket er

tydelig når det kommer til behandling

av personopplysninger om enkeltbarn.

Det spørsmålet vi vil hevde er mer sen-

tralt, er hvorvidt behovet for vurdering

og dokumentasjon av enkeltbarn er så

presserende at det trengs en lovendring.

MERVURDERINGENN I DAG

Videre i proposisjon kan det se ut til at

det legges opp til et langt større omfang

av vurdering og dokumentasjon, enn det

somer tilfelle i dag. I dag er det formulert

gjennomrammeplanen: «Kvaliteten i det

daglige samspillet mellommennesker i

barnehagen er en av de viktigste forut-

setningene for barns utvikling og læring.

Barnegruppens og det enkelte barns triv-

sel og utvikling skal derfor observeres

og vurderes fortløpende» Det er altså

barnehagelæreres oppgave å observere

og vurdere barns utvikling fortløpende.

Hva ved barns utvikling somskal vurde-

res, og hvordan det skal gjøres, er opp til

profesjonen selv å avgrense.

Ifølge regjeringen er det behov for å

konkretisere hvilke opplysninger som

er nødvendige å behandle for å utføre

denne oppgaven. Departementet viser

til noen eksempler på hva de mener er

fornuftig å dokumentere. Blant eksem-

plene finnes en detaljert beskrivelse av

hva sombør dokumenteres ved barnets

språkutvikling. Andre eksempler er:

«Deltar barnet i lek med andre barn?

EINAR JUELL

MORTENSOLHEIM

seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.

einar.juell@utdanningsforbundet.no morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Ytring

første steg nr

2016