Første Steg nr. 1 -2016

65 / 72

Viser barnet selvstendighet ved av- og
påkledning Tar barnet initiativ til lek
og aktiviteter på egenhånd? Gir barnet
uttrykk for mestringsglede?» (Prop. 33
L (2015-2016), s. 44). Vi legger spesielt
merke til en ting i dette sitatet: Det er
barnet somvektlegges, ikke barna. Dette
representerer en individorientering i
lovproposisjonen.
DOKUMENTASJONOGETIKK
I dagens rammeplan står det om doku-
mentasjon at «Viten om personalets
arbeid og barns virksomhet i barnehagen
er viktig som grunnlag for barnehagens
utvikling. Dokumentasjon kan være et
middel for å få framulike oppfatninger og
åpne for en kritisk og reflekterende prak-
sis.» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s.
33). Og videre: «Et etisk perspektiv må
legges til grunn ved dokumentasjonen
av barns lek, læring og arbeid. Både barn
og foreldre kan reagere dersom for mye
av det som barn sier og gjør blir gjort til
gjenstand for skriftlig observasjon og
vurdering.» (ibid.). Dokumentasjon er
med andre ordmindre knyttet til enkelt-
barn i dag, enn hva det legges opp til gjen-
nom regjeringens forslag til endringer i
barnehageloven. Departementets liste
er kun eksempler og, som de selv sier,
ikke en uttømmende liste. Spørsmålet
er om lista kan bli lenger, dersom den
skal konkretiseres i en fremtidig ram-
meplan, slik departementet foreslår
som en mulighet. Ser vi konturen av en
fremtidig rammeplan, hvor individet vil
vektlegges mer enn barnefellesskapet?
ENDRER
BARNEHAGEPEDAGOGIKKEN
Den danske filosofen Peter Kemp kriti-
serer i sin bok «Løgnen omdannelsen»,
mot det han kaller halvdannelse . Boken,
som har fått stor oppmerksomhet i
Danmark, er en tydelig kritikk av den
danske skolepolitikken somer gjeldende
i dag. Pedagogen og forfatterenThomas
Aastrup Rømer skriver i sin omtale av
boken: «Hvad er Kemps pointe? Jo, det
er, at den aktuelle skoletænkning hviler
på en formfor halvdannelse, somendda
har sat sig fast i de seneste år (...): «Den
forestilling, somindsnævrer dannelse til
metodekendskab, kompetence, tekniske
og/eller videnskabeligt færdigheder, og
som underordner eller ligegyldiggør
udviklingen af sansen for den enkeltes
frihed og myndighed i fællesskabet til
fordel for tilpasning til det politiske kor-
rekte: markedslogikken». (Kemp, s. 57)».
Hva har dette med norsk barne-
hagepolitikk å gjøre? Jo, også i norsk
barnehagepolitikk, ser vi en tendens
til at pedagogikken blir gjenstand for
markedslogikken. Økende individori-
entering er en del av en slik tendens. Det
sosiale aspektet ved danning forvitrer
og forstås i stedet som en kompetanse
som skal muliggjøre at mennesket kan
klare seg i konkurransemed andre. Hvis
vi reduserer danning til kompetanse-
trening, glemmer vi å engasjere til del-
takelse i fellesskapet.
De første resultatene fra forsknings-
prosjektet Blikk for barn viser at barne-
hagelærere er gode på språkstøtte,
men kan bli bedre på å støtte opp om
jevnaldringsrelasjoner – altså barne-
fellesskapet. Når regjeringen varsler en
stortingsmelding som blant annet skal
tematisere språkopplæring – samtidig
somde gjennom lovproposisjonen legger
opp til mer dokumentasjon omenkeltin-
dividet – kan det se ut til at både diagnos-
tiseringen ogmedisineringen av barne-
hagesektoren er en smule upresis. Om
dette dreier seg omvillet politikk eller en
utilsiktet individorientering skal ikke vi
konkludere på. Villet eller ikke villet. Når
utdanningsreformer trer frami stillhet,
endres også barnehagepedagogikken.
KILDER
Kemp, P. (2015): Løgnen om dannelsen.
København: Tiderne Skifter
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.Oslo:
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2015). Prop. 33 L
(2015-2016). Endringer i barnehageloven. Oslo:
Kunnskapsdepartementet
Rømer, T. A. (2015). Peter Kemps opgør med
halvdannelsen.
Vi stiller oss spørsmål om
regjeringens forslag til
endringer i barnehageloven
kan føre til en utilsiktet
individorientering i norske
barnehager, skriver
artikkelforfatterne.
Foto:
første steg nr 1|2016 | 65