handling uten en dannelsesorientering være en
famling i blinde. Klafki peker med dette på at
dannelse er noe fundamentalt – et grunnleggende
perspektiv som ingen lærere, uavhengig av hvilket
fag de underviser i, kan se bort fra når de skal be-
grunne undervisningen sin.
Jeg har til nå sett på aktualisering i et lærings-
teoretisk perspektiv; som et middel til å hjelpe
elevene med å tilegne seg kunnskap. Slik syste-
matisk kunnskapsoppbygging er ett element ved
den dannelsesutfordringen samfunnsfagene står
overfor, og kalles gjerne material dannelse (Hen-
riksen 2005: 131; Fjeldstad og Mikkelsen 2008:
127). Dannelse forstått på denne måten handler
om å oppnå innsikt i «det objektive»; ikke i be-
tydningen objektive og absolutte sannheter, men
kunnskap som anses å ligge utenfor det subjektive
mennesket (Henriksen 2005: 131).
Et annet aspekt ved dannelsesprosessen fanges
opp av det formale dannelsesbegrepet. Her flyttes
fokuset fra det objektive til det subjektive – fra det
å tilegne seg kunnskap som ligger utenfor selvet
til det å opparbeide seg personlige ferdigheter.
Det kan for eksempel dreie seg om ferdigheter i
å innhente den kunnskapen man trenger når man
trenger den. I skolen har det formale dannelsesper-
spektivet stått særlig sterkt når det gjelder verdien
av å lære å bruke IKT (Henriksen 2005: 131). Å
kunne bruke digitale verktøy har med Kunnskaps-
løftets læreplaner fått status som en grunnleggende
ferdighet som skal inngå i læreplanene i alle fag,
også i samfunnsfag. Læreplanen i samfunnsfag nev-
ner blant annet det å søke etter informasjon og det
å utøve kildekritikk som viktige digitale ferdigheter
i faget. Dette blir videre konkretisert i kompetanse-
målene i læreplanen gjennommål som at «eleven
skal kunne bruke varierte digitale søkjestrategiar
for å finne og samanlikne informasjon som beskriv
problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere
formålet og relevansen til kjeldene» (Utdannings-
direktoratet 2013). Her ser vi at informasjonssøk og
kildekritikk trekkes eksplisitt inn som en del av en
ferdighetsutviklingsprosess: Elevene må selv søke
etter informasjon og vurdere hvorvidt denne er
aktuell og pålitelig.
Når lærestoffet skal gjøres aktuelt og tradi-
sjonelle læremidler suppleres av IKT, blir utfor-
dringene knyttet til utvelgelse og vurdering av
informasjon særlig store. Internett gir tilgang til en
enormmengde informasjon av varierende kvalitet
fra nettaviser, blogger, nettleksikon, elektroniske
tidsskrifter og andre typer nettbaserte kilder, og
en stor del av denne vil som regel være preget av at
den er laget av mennesker med en bestemt agenda.
Dette stiller høye krav til elevenes ferdigheter i
kritisk kildevurdering. Forskning gjort i norske
samfunnsfagklasser tyder på at mange elever
overvurderer sine egne ferdigheter på dette feltet
og at det er et stort behov for å utvikle elevenes
ferdigheter innen kildesøk på Internett (Austvik
og Rye 2011).
Vi har allerede sett at aktualisering kan fungere
som en måte å forbinde det nære og det fjerne på,
forstått som utledning av generelle prinsipper og
begreper på grunnlag av egne erfaringer. Det er
også mulig å argumentere for at denne forbindel-
sen har betydning for dannelsen ut over det å til-
rettelegge for læring. Dannelsesfilosofen Wilhelm
von Humboldt definerte på slutten av 1700-tallet
begrepet slik: «dannelse er det selvstendige in-
divid som av egen kraft setter scenen for sin [...]
selvskaping i møtet med verden, kulturen og lære-
stoffet» (Fjeldstad 2009: 256). Med andre ord: det
selvstendige individet dannes i et samspill mellom
det subjektive og det objektive. Hellesnes (1992)
er inne på noe av det samme når han ser dannelse
som noe som er betinget av forholdet mellom det
han kaller fagverden og dagligverden. I fagverden
kategoriseres vår kunnskap om virkeligheten i
ulike fagområder på en måte som kan dekke over
mangfoldet og kompleksiteten som omgir oss i
vår dagligverden. Dersom fagverden gis forrang
på bekostning av dagligverden, blir resultatet det
Illustrasjonsfoto: © bizoo_n
/fotolia.comBedre Skole nr. 2
■
2017 – 29. årgang
54