Table of Contents Table of Contents
Previous Page  54 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 54 / 100 Next Page
Page Background

handling uten en dannelsesorientering være en

famling i blinde. Klafki peker med dette på at

dannelse er noe fundamentalt – et grunnleggende

perspektiv som ingen lærere, uavhengig av hvilket

fag de underviser i, kan se bort fra når de skal be-

grunne undervisningen sin.

Jeg har til nå sett på aktualisering i et lærings-

teoretisk perspektiv; som et middel til å hjelpe

elevene med å tilegne seg kunnskap. Slik syste-

matisk kunnskapsoppbygging er ett element ved

den dannelsesutfordringen samfunnsfagene står

overfor, og kalles gjerne material dannelse (Hen-

riksen 2005: 131; Fjeldstad og Mikkelsen 2008:

127). Dannelse forstått på denne måten handler

om å oppnå innsikt i «det objektive»; ikke i be-

tydningen objektive og absolutte sannheter, men

kunnskap som anses å ligge utenfor det subjektive

mennesket (Henriksen 2005: 131).

Et annet aspekt ved dannelsesprosessen fanges

opp av det formale dannelsesbegrepet. Her flyttes

fokuset fra det objektive til det subjektive – fra det

å tilegne seg kunnskap som ligger utenfor selvet

til det å opparbeide seg personlige ferdigheter.

Det kan for eksempel dreie seg om ferdigheter i

å innhente den kunnskapen man trenger når man

trenger den. I skolen har det formale dannelsesper-

spektivet stått særlig sterkt når det gjelder verdien

av å lære å bruke IKT (Henriksen 2005: 131). Å

kunne bruke digitale verktøy har med Kunnskaps-

løftets læreplaner fått status som en grunnleggende

ferdighet som skal inngå i læreplanene i alle fag,

også i samfunnsfag. Læreplanen i samfunnsfag nev-

ner blant annet det å søke etter informasjon og det

å utøve kildekritikk som viktige digitale ferdigheter

i faget. Dette blir videre konkretisert i kompetanse-

målene i læreplanen gjennommål som at «eleven

skal kunne bruke varierte digitale søkjestrategiar

for å finne og samanlikne informasjon som beskriv

problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere

formålet og relevansen til kjeldene» (Utdannings-

direktoratet 2013). Her ser vi at informasjonssøk og

kildekritikk trekkes eksplisitt inn som en del av en

ferdighetsutviklingsprosess: Elevene må selv søke

etter informasjon og vurdere hvorvidt denne er

aktuell og pålitelig.

Når lærestoffet skal gjøres aktuelt og tradi-

sjonelle læremidler suppleres av IKT, blir utfor-

dringene knyttet til utvelgelse og vurdering av

informasjon særlig store. Internett gir tilgang til en

enormmengde informasjon av varierende kvalitet

fra nettaviser, blogger, nettleksikon, elektroniske

tidsskrifter og andre typer nettbaserte kilder, og

en stor del av denne vil som regel være preget av at

den er laget av mennesker med en bestemt agenda.

Dette stiller høye krav til elevenes ferdigheter i

kritisk kildevurdering. Forskning gjort i norske

samfunnsfagklasser tyder på at mange elever

overvurderer sine egne ferdigheter på dette feltet

og at det er et stort behov for å utvikle elevenes

ferdigheter innen kildesøk på Internett (Austvik

og Rye 2011).

Vi har allerede sett at aktualisering kan fungere

som en måte å forbinde det nære og det fjerne på,

forstått som utledning av generelle prinsipper og

begreper på grunnlag av egne erfaringer. Det er

også mulig å argumentere for at denne forbindel-

sen har betydning for dannelsen ut over det å til-

rettelegge for læring. Dannelsesfilosofen Wilhelm

von Humboldt definerte på slutten av 1700-tallet

begrepet slik: «dannelse er det selvstendige in-

divid som av egen kraft setter scenen for sin [...]

selvskaping i møtet med verden, kulturen og lære-

stoffet» (Fjeldstad 2009: 256). Med andre ord: det

selvstendige individet dannes i et samspill mellom

det subjektive og det objektive. Hellesnes (1992)

er inne på noe av det samme når han ser dannelse

som noe som er betinget av forholdet mellom det

han kaller fagverden og dagligverden. I fagverden

kategoriseres vår kunnskap om virkeligheten i

ulike fagområder på en måte som kan dekke over

mangfoldet og kompleksiteten som omgir oss i

vår dagligverden. Dersom fagverden gis forrang

på bekostning av dagligverden, blir resultatet det

Illustrasjonsfoto: © bizoo_n

/fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

2017 – 29. årgang

54