Bedre skole nr. 2-2017

Vi trenger en

lærebokhistorie!

■■

av dagrun

skjelbred

Lærebøkene har påvirket barns og unges tenkemåter, verdier og kunnskap gjennom

mange generasjoner. Nå foreligger for første gang en norsk lærbokhistorie.

Norge har ikke hatt noen lærebokhistorie. Vi har

historiske framstillinger av skjønnlitteraturens

historie, for noen år siden ble det gitt ut et stort to-

binds verk om sakprosaens historie, vi har barne-

litteraturhistorie, kvinnelitteraturens historie og

litteraturkritikkens historie, for å nevne noen.

Vi har med andre ord historiske framstillinger av

mange viktige tekstkategorier. Dette er uunnvær-

lige bøker som bidrar til at vi forstår både fortidens

og dagens samfunn bedre. Men vi har paradoksalt

nok ikke før nå hatt noe tilsvarende for lærebøker,

Egil Børre Johnsen har kalt lærebøker for «den

skjulte litteraturen».

Norsk lærebokhistorie – en presentasjon

Norsk lærebokhistorie

er på ca. 600 sider og består

av ni kapitler. Vi har ønsket å si noe om selve lære-

boka, ikke om lærebøker i bruk. Til det trengs det

andre kilder og andre tilnærmingsmåter. Vi har

skrevet en tekstnær framstilling og konsentrert

oss om lærebokas innhold, dens framstillingsform,

dens syn på leseren (eleven og læreren) og dens

utvikling.

Disposisjonen for en historisk beskrivelse

av lærebøker gir ikke seg selv. Vi valgte å ta ut-

gangspunkt i lover og læreplaner. De er et uttrykk

for hva myndighetene vil med skolen, og de er

styrende for lærebokas innhold og utforming.

I nesten 100 år, fram til år 2000, hadde vi en

godkjenningsordning for lærebøker. Ett kriterium

for at boka kunne godkjennes, var at den var i tråd

med gjeldende læreplan. Vi har derfor ordnet stof-

fet i fem perioder ved å ta utgangspunkt i lover og

læreplaner.

Lærebøker er uttrykk for sin samtids pedago-

giske ideer, og de er påvirket av allmenne sam-

funnsmessige endringer. Vi har derfor innledet

hvert kapittel med en kort beskrivelse av lære-

bokas kontekst: skolen som en menighetsskole

og en konfirmasjonsforberedende skole på 1700-

og 1800-tallet; den politiske og kulturhistoriske

kampen på slutten av 1800-tallet; framveksten av

arbeidsskoleprinsippet i 1900-tallets første del;

kvinnekamp og ideologiske brytninger i 1970-

årene. Alt dette setter sitt preg på læreplaner og

lærebøker. I et innledende kapittel sier vi litt om

hva som karakteriserer læreboka og lærebokas

kontekst mer generelt. Avslutningsvis peker vi

på noen utviklingslinjer som beskriver lærebokas

framstillingsformer, språk og bruk av illustrasjoner

og andre multimodale virkemidler. I tillegg har vi

et kapittel om den samiske læreboka og 25 portret-

ter av sentrale lærebokforfattere.

Lærebøker har vært utgangspunkt for mye

debatt og strid. Jeg skal gi eksempler fra tre kon-

fliktområder som vi beskriver i boka; lærebøkenes

innhold og tekstutvalg, lærebøkenes språk og læ-

rebøkenes holdninger og verdier.

Norsk lærebok-

historie tar for seg

lærebøker i den

obligatoriske skolen

fra allmueskolen

ble opprettet i 1739

og fram til siste

læreplanendring i

2013. Bedre Skole

har invitert en av

forfatterne til å

presentere boka og

gi noen eksempler

på konfliktområder

som blir beskrevet.

Bedre Skole nr. 2

■

2017 – 29. årgang