Utdanning nr. 14

63 |

UTDANNING

nr. 15/23. september 2011

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven

(aml) paragraf 14-15, 2. ledd, er at det

ikke kan gjøres trekk i arbeidstakers

lønn eller feriepenger.

Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at arbeidstaker mottar

lønnen sin mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forut-

sigbar. I tillegg har man ønsket å jevne ut styrkeforholdet mel-

lom arbeidsgiver og arbeidstaker der det kan oppstå tvist om

arbeidstakers tilbakebetalingsplikt.

Aml paragraf 14-15, 2. ledd nevner flere unntak fra hovedrege-

len. I 2. ledd bokstav c) står det at det kan gjøres trekk «når det

på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

I mange arbeidsavtaler er det tatt inn en klausul om at arbeids-

giver, ved feil utbetalt lønn, kan foreta nødvendige justeringer

i neste lønnsutbetaling. Men gir en slik klausul tilstrekkelig

grunnlag for trekk i lønn der arbeidsgiver har utbetalt for mye

tidligere?

Sivilombudsmannen har på eget initiativ, så langt tilbake som

i 1999, tatt opp dette spørsmålet med departementet. Grunn-

laget for denne henvendelsen var gammel aml paragraf 55 nr 3

bokstav c), nå nevnte paragraf 14-15, 2. ledd bokstav c), hvor

det fremgår at trekk kan gjøres der det er gjort skriftlig avtale

om det på forhånd.

Ombudsmannen viste til at «på forhånd» kunne forstås på to

måter; enten slik at bestemmelsen åpnet for trekk på grunnlag

av en avtale inngått allerede i forkant av feilutbetalingen, eller

slik at den kun ga adgang til å foreta trekk når det var inngått

avtale om dette etter at en feil var skjedd og omfanget av denne

feilen var klarlagt.

Ombudsmannen mente det sentrale måtte være at det forelå et

uomtvistet samtykke før det ble foretatt trekk i arbeidstakers

lønn. Det måtte foreligge en avtale der det er klart at begge

parter var innforstått med hva trekket gjaldt. Han antok som et

utgangspunkt at loven kun åpnet for trekk der avtale om dette

var inngått etter feilutbetalingen. Arbeidstaker ville ved en slik

avtale erkjent at det forelå et krav og samtykket i at kravet ble

gjort opp ved trekk i lønn. En standardklausul, med en generell

adgang til trekk uten at arbeidstaker har erkjent kravet, ville

etter ombudsmannens syn ikke gi tilstrekkelig grunnlag for

trekk i lønn.

Departementet var enig i ombudsmannens syn og skrev tilbake

at departementet var «enig i at en standardklausul inntatt i

arbeidsavtalen, som generelt slår fast at det skal være adgang

til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger, i utgangspunktet

ikke kan danne grunnlag for trekk i lønn».

Sivilombudsmannen kom den 8. august i år med en uttalelse

vedrørende lønnstrekk. En kommune hadde uten forvarsel

trukket klager i lønn i februar og mars 2015, og på den måten

krevd inn for mye utbetalt lønn i juni og juli 2014. Klager var

ikke tidligere gjort oppmerksom på at det var blitt utbetalt for

mye lønn i perioden. Kommunen viste til at en klausul i klagers

arbeidsavtale for perioden 1. januar til 31. juli 2014, om at «ved

feil utbetalt lønn kan lønnsutbetaler foreta nødvendige juste-

ringer neste lønningsdag», var tilstrekkelig rettslig grunnlag for

at feilutbetalingen kunne kreves tilbakebetalt ved lønnstrekk.

Ombudsmannen uttalte at standardklausuler om trekk i lønn

ved feilutbetalinger verken gir holdbart rettslig grunnlag for

trekk i lønn eller for at arbeidsgiver har et gyldig tilbakebeta-

lingskrav.

Kommunen ble kritisert både for å ha trukket klager i lønn uten

å ha rettslig grunnlag, og for ved lønnstrekket å ha dekket inn

et pengekrav som kommunen etter de ulovfestede reglene om

tilbakesøkning av utbetalt ytelse – læren om condictio indebiti

– etter all sannsynlighet ikke hadde rett til å kreve tilbakebe-

talt. Etter denne læren skal det enkelte tilfelle vurderes helt

konkret og under hensyn til hva som fremstår som rimelig i den

aktuelle saken.

Uanmeldt trekk i lønn

Lov

rett

Bente Schei Ystehede

Advokat i Utdanningsforbundet

««På forhånd»

kunne forstås

på to måter.»

FOTO

INGERSTENVOLL

63 |

UTDANNING

nr. 14/8. september 2017

Juss