Vi mener at det er flere grunner til at det kan være
legitimt for statlige myndigheter å gå inn i en slik
rolle:
1. Statlige myndigheter skal gjennomføre regje-
ringens politikk, som skal gjelde for
alle
kom-
muner. En viktig del av denne politikken er
utjevning. I dag er det store ulikheter i Norge
når det gjelder barns muligheter til å få en
god start. Staten skal bidra til å kompensere
for svake skoleeiere.
2. Statlige myndigheter har
systemansvaret
i sam-
funnet. Det dreier seg om å ta ansvar for
helhe-
ten
, som går på tvers av sektorer, profesjoner,
nivåer og offentlig/privat-dimensjonen.
3. Staten er en stor og ressurssterk aktør, sam-
menlignet med de fleste kommunene i Norge.
Staten har en stordriftsfordel, for eksempel
når det gjelder å kunne utvikle og gjennom-
føre gode lederutviklingstilbud.
Representanter for direktoratet reiste i tiden
2005–2009 land og strand rundt og holdt faglige
foredrag om ledelse, samt drøftet ledelsesspørsmål
og ledelsesutfordringer med alle interessenter,
aktører og aktuelle fagmiljøer i sektoren.
I 2008 kom det politiske vendepunktet, med
St.meld. 31 (2007–2008) «Kvalitet i skolen». Her
kom ledelse opp som et viktig tema, og det ble
åpnet opp for at statlige myndigheter også skal
kunne etablere støtte- og hjelpeaktiviteter over-
for skoleeier. Her fikk Utdanningsdirektoratet et
mandat til å sette fart i ledelses-satsingen. Et viktig
moment var imidlertid at dette skulle være
støtte
,
og ikke styring. Det skulle være frivillig å delta på
de tilbudene som skulle utvikles.
Selv om veien fram til dagens situasjon på en
del områder har vært konfliktfylt, kan vi i dag
konstatere at dette er historie. I dag er det en
samlet utdanningssektor
som står bak satsingen,
aktivitetene og rammeverket.
Overordnede krav til den nasjonale
rektorutdanningen
Det ble stilt følgende overordnede krav til rektor-
utdanningen. Den skal
•
være et svar på de utfordringene skolen står
overfor
•
være et tilbud til rektorer og andre
skoleledere i grunnopplæringen i Norge
•
være styrt og målrettet
•
være behovsrettet
•
ha et praktisk siktemål
Skoleeier har selvsagt det formelle ansvaret for
kompetanseutvikling for sine skoleledere. Den
nasjonale rektorutdanningen er ett tilbud til sko-
leledere, og skal være i tillegg til, ikke i stedet for,
andre tilbud.
Syn på ledelse som legges til grunn i
rektorutdanningen
I konkurransegrunnlaget for lederutdanningen
står blant annet:
Ledelse er å ta ansvar for at en oppnår gode
resultater. En leder er også ansvarlig for at en
oppnår resultatene på en god måte, at med-
arbeiderne har et godt og utviklende arbeids-
miljø, og at den virksomheten som lederen er
ansvarlig for, også er rustet til å oppnå gode
resultater i framtiden. En rektor har derfor et
samfunnsoppdrag i tillegg til å sørge for den
daglige ledelsen av den enkelte skolen.
En leder er per definisjon ansvarlig for alt som
skjer innenfor egen virksomhet, og har i den
forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansva-
ret for sin egen virksomhet har alle ledere et
medansvar for helheten i organisasjonen.
Å ha ansvaret betyr selvsagt ikke at lederen skal
gjøre alt selv. Ledelse utøves først og fremst
gjennom andre. Lederen delegerer oppgaver og
myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres.
Det betyr likevel ikke at medarbeiderne er uten
ansvar, men det innebærer at lederen aldri kan
fritas for sitt ansvar.
Ledelse i vår sammenheng er verken en viten-
skap eller en profesjon, men en
praksis
som læres
Bedre Skole nr. 3
■
2014
72
