fram gjennom resonnement og be-
vis’ … Han påstår også at moralen
(‘morales du peuple’) er ‘oppofrel-
sens moral’ – det vil si, den viser
seg å være det når den blir bedømt
i ettertid på grunnlag av dens virk-
ninger (
Postmodern Ethics
, 1993, s.
61, min oversettelse).
Det er altså ifølge Bauman en primær
moralsk impuls, som er grunnleg-
gende, men som skyves til side når
begreper og regler innføres. Den
rasjonelle etikk er ikke ugyldig, men
den er inadekvat i nære relasjoner
som bunner i den enes umiddelbare,
ureflekterte følelse av ansvar for den
annen. Det begynner med et forhold
mellom to, men kan med tålmodig-
het og følsomhet utvides til å omfatte
flere, i pedagogisk sammenheng lig-
ger det nær å tenke på en skoleklasse.
Forholdet er skjørt og krever tid og ro
til å etablere seg. Det er vanskelig å se
hvordan dette kan skje uten at læreren
kan lukke døra – både i bokstavelig og
overført forstand – og dyrke forholdet
til «sine» elever. Den åpne og gjen-
nomsiktige skoleorganisasjonen vi
har hatt de siste tjue år – i alle fall som
ideal – er ikke noen gunstig ramme for
en slik pedagogikk.
Foto:
© contrastwerkstatt/fotolia.com
Bedre Skole nr. 3
■
2014
