11 / 100
Utdanningsforbundet om Ludvigsenutvalget:
Påfallende tynt om lærerens rolle
Utdanningsforbundet ser positivt på Ludvigsensutvalgets
vektlegging av et bredere kompetansebegrep og mulighet til
fordypning. Men lærerens rolle i læringsarbeidet må drøftes
inngående i den endelige rapporten. Et viktig tema må bli hva
som skjer når politikere ønsker å detaljstyre lærerne.
Leder i Utdanningsforbundet,
Ragnhild Lied er positiv til at
Ludvigsenutvalget løfter fram et
bredt kompetansebegrep og at de
legger vekt på sosiale og emosjonelle
kompetanser.
– Samtidig er det uklart i hvilken
grad Ludvigsenutvalget mener at de
kan måle
all
fagkompetanse. Utvalget er
ikke klare på dette punktet, men det er
ting som kan tolkes i den retningen. Jeg
mener at all fagkompetanse verken kan
eller skal måles. Mye av denne kompe-
tansen er så kompleks at den ikke kan
måles, og i strevet med å lage måleverk-
tøy, kan man ende med å snevre inn det
innholdsmessige, sier Lied.
Den store svakheten ved rapporten
er, ifølge Lied, at den nesten ikke nev-
ner lærerrollen, og det påfallende når
man ser hvor godt beskrevet de andre
rollene er.
– Vårt viktigste budskap til Lud-
vigsenutvalget er at de må drøfte det
profesjonelle rommet til læreren. De
må være tydelige på lærerens rolle i
læringsarbeidet. De må drøfte pro-
blemer som oppstår når politikerne
prøver å detaljstyre lærere gjennom
å pålegger dem å bruke ulike verktøy
eller rapporteringssystemer for elev-
enes læring. All forskning sier at lære-
ren er den viktigste enkeltfaktoren for
elevenes læring, og Ludvigsenutvalget
må si noe om hva dette skal bety for
praksis, sier hun.
Fordypning og differensiering
Lied ser positivt på at Ludvigsenut-
valget går inn for en større grad av
fordypning innenfor fagene, og tror
ikke det nødvendigvis vil innebære
større utfordringer når det gjelder å
differensiere.
– Slik jeg ser det trenger fordypning
ikke å bety at man skal holde på med
vanskeligere emner. For mange elever
vil det tvert imot skape mer konsentra-
sjon over tid, og de vil få anledning til
å lære hvordan de skal kunne jobbe
grundig med et tema. Da kommer
mestringsfølelsen, og det virker posi-
tivt inn også på annen læring. Slik vil
en større grad av fordypning gi elev-
ene mulighet til å prestere på sitt nivå,
sier hun. Samtidig ser hun fram til en
diskusjon om hva fordypning i praksis
vil innebære i de ulike fagene. Det er
ikke gitt at man er enige om dette, og
det er viktig at det er personer med
fagkompetanse som vurdere dette.
Ragnhild Lied
PISA-tester for enkeltskoler
Alle britiske skoler har fått tilbud om å
delta i tester som skal vise hvordan de
stiller sammenlignet med de landene
som blir rangert høyest i PISA-testene
(Programme for International Student
Assessment). PISA-testen for enkelt-
skoler vil koste den enkelte skole ca.
35.000 kroner, og er basert på den
internasjonale undersøkelsen. Gjennom
testene i lesing, matematikk og naturfag
vil skolen få anledning til å måle i hvilken
grad skolens egne 15-åringer er «forbe-
redt til å lykkes i en global økonomi».
Kontroversielt
Tiltaket er kontroversielt, ettersom
lærerforeningene i Storbritannia fryk-
ter at testene vil bli brukt av skoler i
velstående områder til å skape rang-
eringer og bruke dette til markeds-
føring.
I tillegg til Storbritannia er det USA
og Spania som kommer til å prøve ut
dette. OECD fører diskusjoner med flere
land om vilkårene for å kunne delta.
11
Bedre Skole nr. 4
■
2014