15 / 100
kvalitetsforståelsen. Dette er potensielt veldig
skadelig. Det fins for eksempel interessante ar-
tikler der fagfolk argumenterer godt for at denne
innsnevringen av utdanningsoppdraget i teoretisk
retning nettopp kan være en medvirkende årsak
til frafall i videregående skole. Det er et budskap
som bør tas på alvor.
Den andre måten det forenkles på, handler
om forståelsen av fenomenet læring. Jeg mener
at det er et problem i dagens utdanningspolitiske
diskurs at den til dels bygger på uklare og grunne
forestillinger om hvordan læring går for seg. Jeg
tror det henger sammen med at kunnskap har fått
en veldig fremtredende plass i det politiske ord-
skiftet, både nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap
fremstilles som nøkkelen til all vekst og utvikling
og dermed som det viktigste konkurranseelemen-
tet. Det må derfor investeres i kunnskap. Og som
med all investering forventes og forespeiles det
avkastning. På denne måten blir kunnskap noe
politisk attraktivt, godt understøttet av diverse
utdanningsstatistikk der rangeringer i henhold til
testskåre er et kraftfullt element. Politikere må
derfor kunne love at stemmer man på dem, blir det
mer
kunnskap. Det blir avgjørende viktig å finne
de gode løsningene. Hva virker? Dette leder etter
mitt syn fram til en situasjon der det opptres med
en sikkerhet om årsakssammenhenger som det
ikke er noe reelt grunnlag for.
Elevens indre læreplan
Noe ulykksalig avfødes her. Lærerens viktigste
egenskap er evnen til å se og bekrefte den enkelte
elev. Kjernen i dette er nærmest poetisk uttrykt
av professor Anders Johansen ved Universitetet i
Bergen, i boken «Samtalens tynne tråd»:
Det er ikke slik at de andre truer min indivi-
dualitet. Tvert om er det gjennom samvær
med dem at jeg antar en skikkelse, lærer den
å kjenne, finner bekreftelser som setter meg
i stand til å stole på den og stå fram med den.
Hvis jeg overhodet er i stand til å føle at jeg er
noen bestemt, er det gjennom sammenstøt med
og anerkjennelse fra disse andre som befolker
omgivelsene mine og tankene mine.
Hvilket bilde: lærere over hele landet som,
gjennom motstand og samtykke, lytter de unge
generasjoners tanker fram. Ja, som ved sitt samvær
hjelper unge mennesker til å anta en skikkelse de
tør å stå fram med. Fantastisk! Og du verden for
en investering! Eller?
Begrepet investering halter i møte med dette
bildet. Jeg tror det kommer av at investering er
basert på kalkyle. Investering er en instrumentell
handling, der den ønskede avkastning er forhånds-
definert.
Kloke lærere vet at læring og utvikling er
prosesser inni andre mennesker. Her er det fris-
tende å gjenta professor Sørhaug:
Du kan ikke
kommandere, ikke overtale og ikke presse fram den
viktige hendelsen i den andre, men står i en evig
balansegang mellom å vise deg selv og gi den andre
rom.
Så sant.
Og det kan legges til at når læringen skjer, må
den bygge på den lærendes egne indre forutsetnin-
ger. Der er det stor variasjon og rike muligheter!
Produktet kan derfor ikke forhåndsprogramme-
res. Uventede ting vil garantert skje. Heldigvis.
Forventninger og krav
Lærere står ikke lenger i skarp isolasjon. De er ikke
unike bærere av kunnskapens kilder. Mange sam-
funnsborgere har høyere utdanning. Samfunnet
er i sterkere grad preget av en likeverdstenkning.
Vi er blitt mer rettighetsorienterte. Krav om inn-
syn og medvirkning er etablert. Dette gjør lærere
sårbare. Som kunnskapsbærere alene har de ikke
den fordums autoritet, og de kan aldri gjenvinne
den. Det som gjenstår å tømre autoritet og status
på, er etter min vurdering selve oppdraget og rol-
len, og ikke minst forståelsen av de komplekse
læringsprosessene.
I 2009 kom Stortingsmelding 11 «Læreren, rol-
len og utdanningen». Under overskriften
En rolle
med handlingsrom, en rolle med ansvar
listes elleve
punkt opp, der dette beskrives. Det første lyder slik:
Lærerrollen kan defineres som summen av de
forventninger og krav som stilles til utøvelsen
av yrket. Den konkretiseres gjennom den en-
kelte yrkesutøvers daglige arbeid. Bestemmel-
ser i lov, læreplan og andre forskrifter forplikter
alle lærere, og definerer et felles grunnlag for
utøvelse av rollen.
Bedre Skole nr. 4
■
2014
15