Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  91 / 100 Next Page
Basic version Information
Show Menu
Previous Page 91 / 100 Next Page
Page Background

som plikter å gi alle barn opplæring, men ikke

bare skolefaglig. Opplæringen skal også gi eleven

sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll,

ansvar og empati for andre. Min erfaring er at barn

med aggressiv atferd har få eller ingen venner, de

er ofte alene.

En annen lærer sa dette om sin elev:

Eleven har

vanskeligheter med å samhandle med andre elever

og sitter med mange negative erfaringer knyttet opp

mot dette. Han virker engstelig og redd.

Aggresjon kan utvikles hos barn på bakgrunn

av lav sosial kompetanse og utestengning. I situa-

sjoner med elever som kanskje egentlig er engste-

lige og redde, er det viktig å huske at redselen kan

forårsake aggressivitet (Isdal, Natvig Andreassen

og Thilesen, 2003). Barn med store atferdsvansker

blir ofte isolert i skolen. Vi setter dem på rommed

én-til-én-undervisning og skaper «god undervis-

ning» fordi vi trekker barnet bort fra de vanskelige

arenaene, som for de fleste er å være sammen med

andre barn. Felles for barn med problematferd er

at de har utfordringer med å få seg venner, de har

ikke lært seg samspillkoden (Ogden, 2001).

Sosial kompetanse skal bidra til at barn og unge

skal være bedre rustet for å møte motgang, de skal

gjennom samspill med jevnaldrende og voksne

lære seg gode handlingsmønstre og strategier.

Utdanningsdirektoratet har kommet med et vei-

ledningsdokument (2003) til skolene om utvikling

av sosial kompetanse, der det blant annet står at

sosial kompetanse bør ses på som en ressurs for

å håndtere stress og motgang og derfor kunne

fungere som en vaksinasjonsfaktor mot rusmis-

bruk og problematferd. Ved å øke elevenes sosiale

kompetanse vil det være mulig at vi skaper et miljø

som unngår å bruke vold og utagering som løsning

på problemer (Ogden, 2008).

Med bakgrunn i den forskningen og kompe-

tansen de ulike fagmiljøer i dag har på vold, ser

vi hvor viktig det er med kunnskap og forståelse

for å kunne hjelpe barn og unge med voldelig

atferd. Dette for å unngå at problematikken vil

følge dem videre i livet. God forebygging og tidlig

innsats sparer samfunnet for store menneskelige

og økonomiske kostnader og er en investering i

framtiden ( Justis- og beredskapsdepartementet,

2013). Kunnskap og forståelse om vold er derfor

grunnleggende for at de som jobber med denne

typen problematikk skal kunne møte disse elevene

på en trygg, kompetent og mer hensiktsmessig

måte. Jeg mener derfor det blir viktig at lærerut-

danningen, i tillegg til skolene, vektlegger dette i

større grad enn det gjøres i dag. Lærere har valgt å

være der og har sammen med skolen et ansvar og

ikke minst mulighet til å gjøre en forskjell.

NOTER

1 Kursiverte sitater er hentet fra artikkelforfatterens egne

erfaringer og samtaler med kollegaer og andre lærere.

litteratur

Skogstrøm,

L.

(2014). Psykologiprofessor: – Lærerne må selv lære å takle

atferdsproblemene.

Dagbladet,

1. januar

.

Lastet ned 10.april.2014.

<http:// www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Psykologiprofessor---Larerne-ma-lare- a-takle-adferdsproblemer-7445986.html>

Bengson, M. og Steinsvåg, P.Ø. og Terland, H.

(2004).

Ungdom bak

volden. Forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer.

Oslo: Universitetsforlaget.

Fandrem, H. og Roland, P.

(2013). De utfordrende barna-handlingskompe-

tent. I: Fandrem, H. og Fuglestad, O.L. (Red):

Barn i utfordringer. Systemtenk-

ning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid.

Bergen: Fagbokforlaget.

Isdal, P.

(2000).

Meningen med volden.

Oslo: Kommuneforlaget AS. Isdal,

P. og Natvig Andreassen, S.M. og Thilesen, R. (2003).

Vold i skolen.

Oslo:

Kommuneforlaget AS.

Justis- og beredskapsdepartementet

(2013). Et liv uten vold. Hand-

lingsplan mot vold i nære relasjoner, 2014–2017. Lastet ned 05.mai.2014.

<http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2013/ et-liv-uten-vold.html?id=733697

>

Lillevik, Ole Greger. og Øien, Lisa.

(2010). Kvaliteter hos hjelperen

som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter

. Nordisk tidsskrift for

helseforskning, nr. 2

-2010, 6 årgang.

Lillevik, O.G og Øien, L.

(2012).

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen.

PED-

LEX Norsk skoleinformasjon

.

Ogden, T.

(2008).

Sosial kompetanse sentralt i endringsarbeid med barn og

unge.

<http://www.ogden.no/filer/spor.pdf>

Ogden, T.

(2001)

Sosial kompetanse og problematferd i skolen.

Oslo: Gyldendal

Norsk Forlag AS.

Rasmussen, K.

(2011). Når volden ikke er aggressiv.

Psykologisk Tidsskrift,

nr. 2

.

Utdanningsdirektoratet

(2003) Utvikling av sosial kompetanse, veile-

der for skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Revidert utgave. Høgskolen i

Finnmark. Lastet ned 03.mai.2014

.

<http://www.udir.no/PageFiles/35221/ Veil_Sos_kompetanse.pdf

>

Christina Olsen

er utdannet lærer og arbeider ved

SMI-skolen (Sosial medisinsk institusjon skole) ved

barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Tromsø.

Artikkelen er skrevet i tilknytning til deltidsstudiet

vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk

ved Høgskolen i Narvik.

Bedre Skole nr. 4

2014

91