Bedre skole nr. 4-2014

I høst har det har vært mange saker i

media om elever som har blitt mob-

bet på skolen. I Dagbladets lørdags-

magasin 20. september

kan vi lese

historiene til Kristian (26) og Robert

(25) som har vunnet frem i hver sin

rettssak mot kommunene de bor i. I

Aftenposten 4. oktober handler det

om Villemo (14), som har fått støtte

fra Fylkesmannen i at skolen ikke

gjorde nok for å stoppe mobbingen

som hun ble utsatt for

. Spørsmålet

man sitter igjen med etter å ha lest

slike oppslag er: Må virkelig elever

gå rettens vei for å få forståelse for

at de blir mobbet eller trakassert på

skolen?

I forordet til Manifest mot mob-

bing 2011–2014 står det: «Alle barn

og unge har rett til et oppvekst- og

læringsmiljø uten mobbing. FNs

Barnekonvensjon slår fast at barn og

unge har rett til utvikling, medvirk-

ning, ikke-diskriminering, omsorg,

beskyttelse og selvrealisering. Mob-

bing svekker disse rettighetene». I

sakene om Kristian og Robert har

begge guttene opplevd å bli brent –

den ene fikk satt fyr på håret sitt, den

andre ble brent med sigaretter. De

fikk juling både på skolen og utenfor

skolen. For enkelte barn og unge er

det med andre ord vanskelig å kjenne

igjen de politiske visjonene i den

hverdagen de opplever.

Hva er mobbing?

En vanlig definisjon på mobbing i

skolen er: «en elev blir mobbet når

han eller hun gjentatte ganger og over

tid utsettes for negative handlinger

utført av en eller flere andre elever»

(Olweus 1993). Det er snakk om over-

lagte handlinger som har til hensikt å

volde skade, og dessuten preges slike

situasjoner av skjeve maktforhold.

Hva mobbing er, hvordan det skal

forstås og hvilke reaksjonsformer

mobbing bør møtes med, har foran-

dret seg over tid (Koo 2007). Mens

det på 1970- og 80-tallet først og

fremst var observerbar, fysisk negativ

oppførsel som ble kalt mobbing,

betrakter vi nå også mer subtile og

fordekte former for plaging av andre

sommobbing. Med utviklingen av ny

teknologi og sosiale medier kan mob-

bing videreføres i elevenes privatliv,

hjem og fritid gjennom helt eller del-

vis lukkede kanaler. Forskerne mener

at digital mobbing hovedsakelig retter

seg mot elever som allerede mobbes

på skolen. Det vil si at med sosiale

medier får disse elevene en atskillig

vanskeligere hverdag.

Forskning viser at det kan være

forskjell på hva de voksne i skolen

oppfatter som mobbing og hva elev-

ene betrakter som mobbing. Særlig

vanskelig kan dette bli når en elev

opplever seg mobbet og de voksne

i skolen avviser eller bagatelliserer

dette med uttrykk som «vil du være

med på leken, får du også tåle steken»

(Ommundsen 2005).

Det er forskjell på hvordan de som

observerer mobbesituasjoner oppfat-

ter det som skjer og hvordan de som

TIL ETTERTANKE

AV SØLVI LILLEJORD

Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning. Hun har tidligere vært leder ved

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Å forhindre mobbing er et lederansvar

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og det er bred

oppslutning om et manifest mot mobbing. Likevel viser tall fra Elevundersøkelsen i 2013 at så

mange som 60.000 norske barn og unge rapporterte at de mobbes daglig eller ukentlig. Bare

11 prosent av disse elevene sier at skolen har gjort mye for å hjelpe dem. Når det gjelder mobbing

ser det altså ut til å være sprik mellom idealer og realiteter.

Bedre Skole nr. 4

■

2014