Bedre skole nr. 4-2014

Om å kunne kommu-

nisere med ungdom

Willy Aagre

Ungdomskunnskap –

hverdagslivets kulturelle former

Fagbokforlaget

210 sider

av marie

lisbet amundsen

dosent ved høgskolen

buskerud og vestfold

Willy

Aagre,

som er profes-

sor i pedagogikk,

har nå gitt ut en

betydelig utvidet

oppdatert

utgave av boken

Ungdomskunnskap

– hverdagslivets

kulturelle former

. Boka er skrevet med et

klart tverrfaglig siktemål og vil kunne bru-

kes både i skole-, sosialarbeider- og kul-

turfeltet. Forfatteren legger vekt på at alle

møter med ungdom bygger på bestemte

tenkemåter, og at disse tenkemåtene og

de ulike praksisene som følger av disse,

må synliggjøres for at fagfolk skal bli mer

bevisste på hvordan de kommuniserer med

ungdom.

Ungdom er kulturskapere

Aagre viser til at ungdom selv er aktive

skapere av kultur, ikke bare passive mot-

tagere. Unges handlinger og holdninger

forstås her i et «levd» perspektiv, i en

prosess der den etablerte og voksne

allmennkulturen brytes mot de ungdoms-

og populærkulturelle impulsene. Unges

arbeid med å finne ut av sitt eget forhold

til disse kulturene, beskrives av Aagre

som sentrale elementer i deres identi-

tetsarbeid. Han viser i denne forbindelse

til sitt eget doktorgradsarbeid der han

har gjennomført intervjuer hjemme hos

danske, svenske og norske ungdommer

på deres egne rom, og der deres egne

preferanser når det gjelder bøker, data-

spill, rominnredning og musikalsk smak

blir gjenstand for analyser.

Aagre forsøker videre å vise hvordan

ulike samfunnsmessige og sosiale sor-

teringsmekanismer bidrar til å skape og

opprettholde sosiale og kulturelle klas-

seforskjeller i ungdomsbefolkningen,

og hvorfor dette fører til at noen ung-

domsgrupper får større problemer med

å finne sin plass i samfunnet enn andre. I

dette perspektivet har skolesamfunnet et

betydelig ansvar, ikke minst på grunn av

det økende sterke fokuset på teori, og det

han selv omtaler som skolens tradisjonelt

kritiske og/eller nedlatende holdning til

den samtidige ungdomskulturen som

potensiell kunnskapstilgang. Aagres

klare budskap er at det ligger et skjult

kunnskapspotensial i ungdomskulturen

som blir liggende ubenyttet.

Et bredt teoretisk perspektiv

I boken drøftes videre skolens og fritids-

feltets betydning for elevenes identitet

og selvbilde, og i denne forbindelse ser

han på identitetsbegrepet i et psykologisk,

etnografisk og sosiologisk perspektiv med

utgangspunkt i teoretikere som Pierre

Bourdieu, Urie Bronfenbrenner, Lev Vy-

gotskij, Erving Goffman og Paul Willis.

Dette bidrar til at leserne ser ungdoms-

relevansen til Bourdieus kapitalbegreper,

Bronfenbrenners økologiske modell,

Vygotskijs teorier om utviklingssoner,

Goffmans scenemetaforer og Willis’ tenk-

ning om symbolsk kreativitet. Dette brede

teoretiske blikket bidrar til å øke bokas

relevans på tvers av profesjonsgrensene.

I andre halvdel av boka drøfter Aagre

kulturbegrepet i et videre perspektiv, også

forbindelsen mellom barnas egen kultur

og ungdomskulturen, sett som prosesser.

Det er nok likevel ingen tvil om at det er

ungdomskulturen og de kreftene den er

omgitt av, Willy Aagre er mest opptatt av.

I boken tar han leseren med på en

reise der vi skjønner at målsettingen er å

vise at ungdom ikke på noen måte utgjør

en homogen gruppe. Han viser hvordan

kulturell forskjellighet kan utgjøre en res-

surs når den verdsettes.

Et fremmedelement i skolen

I siste del av boken ser han nærmere på

unges ulike arenaer. Han konkluderer

med at ungdomskulturen i dag er et

fremmedelement i skolen, og viser til at

lærerne i stor grad ikke ser mulighetene

som ligger i ungdomskulturell reflek-

sivitet, dersom den gis plass innenfor

pedagogiske rammer.

Dette er spennende lesning! Willy

Aagre evner kunststykket å gjøre tyngre

teori lett tilgjengelig for leseren. Boken

anbefales på det sterkeste for alle som

på faglig-vitenskapelig grunnlag ønsker

å forstå ungdom, og for alle som ønsker

å finne fram til konstruktive måter å ar-

beide med ungdom på.

En stor bok

Kjetil Steinsholt

Nysgjerrighetens pedagogikk

Om rasjonalitet i vitenskap, hver-

dagsliv, kommunikasjon og etikk

Akademika forlag

700 sider

av hallvard håstein

rådgiver

pedagogiske

fag

Bokverket «Nys-

g jerrighetens

pedagogikk» av

Kjetil Steinsholt

er en bok på nes-

ten 700 sider.

Innholdsforteg-

nelsen

består

av hele 237 linjer med henvisninger til

det samme antallet overskrifter. Boka er

krevende å lese, både på grunn av innhold

og omfang.

Ungdomskunnskap

WillyAagre

–hverdagslivetskulturelleformer

2.UTGAVE

BOKOMTALER

Bedre Skole nr. 4

■

2014