97 / 100
Mulighetene for å oppnå det ville kanskje
være større dersom han beveget seg inn på
banen der de antatt skråsikre befinner seg.
Oppsummering
Boka har langt på vei karakter av å være
en spennende materialsamling som do-
kumenterer forfatterens fortolkning av
filosofer og intellektuelle diskusjoner han
interesserer seg for. For studenter, peda-
goger og andre som ønsker en intellektuell
overbygning til sin mastergrad eller doktor-
grad, kan dette være en gullgruve. For pe-
dagoger som vil underbygge sin kritikk av
målstyring og instrumentalisme i skolen,
kan det også være mye å finne. Ellers vil jeg
anta at denne boka primært er interessant
for dem som allerede er levende opptatt av
vitenskapsfilosofi, og de finnes jo.
Moderne forståelse av nysgjerrighet
dreier seg mye om iver etter å få vite eller
å lære noe (jf. for eksempel Philip Balls
Curiosity. How Science Became Interested
in Everything
). Dersom Steinsholt hadde
pålagt seg mer selvdisiplin med hensyn
til å strukturere og presisere hva han
er nysgjerrig på, antar jeg at boka også
ville bli mer tilgjengelig og spennende
å lese. Her kunne han ha mye å lære av
den amerikanske filosofen John R. Searle,
som han synes å kjenne godt.
Et bidrag til å forstå
empati
Emilie Kinge
Empati. Nærvær eller metode?
Gyldendal Akademisk
178 sider
av
ingrid
lund
førsteamanuensis ved universitetet
i agder
Empati er et velkjent og mye anvendt
begrep, både i hverdagsspråket og i fag-
språket. Men det er også derfor empati-
begrepet kan være et utfordrende begrep
å skulle gi seg i kast
med i en bok. Hen-
sikten med boken
Empati. Nærvær eller
metode?
er, ifølge
forfatteren, blant
annet å gi et bidrag
til og nyansere og
reflektere over al-
lerede innlært forståelse av empati. Det
er en omfattende målsetting som krever
faglig kompetanse og refleksjon over både
etablert og ny kunnskap.
I Emilie Kinges forfatterskap er det fire
andre bøker (samt ett bokkapittel). Noe
av det disse bøkene har til felles, er dialo-
gen og empatien som utgangspunkt for å
forstå barn, foreldre og samarbeid. Disse
temaene er også sentrale i denne boken,
samtidig som hun trekker inn ny forskning
og tematikk for å forstå empatiens kom-
pleksitet. Og dette er noe av det som løfter
boken til å være mer enn en fagbok som
beskriver ulike forståelser av empatibegre-
pet og refleksjoner omkring dette. Dette er
en fagbok som beveger seg mellom prak-
sisnære beskrivelser som blir løftet opp til
faglige refleksjoner og aktuelle samfunns-
spørsmål. For mens stor oppmerksomhet i
dag rettes mot læringsmål, ferdigheter og
kompetanse knyttet til målbare kvalifika-
sjoner, stilles det i boken spørsmål ved om
det som ikke kan måles og som ikke har
en tallverdi, som for eksempel empati, lett
kan miste oppmerksomheten og få dårlige
vekstvilkår.
Det er flere dikt, historier og mange
sitater i boken, både fra fagfolk, barn,
ungdom, foreldre og ansatte i barnehage
og skole, og det kan diskuteres om sita-
tene får for mye plass her. Sitater skaper
nærhet til hverdagen, og de gir et løft til
refleksjonene – men de kan også føre til
at man mister sammenhengen der de blir
brukt i for stor grad.
Nærvær eller metode?
Tittelen på boken stiller et spennende
spørsmål: Empati. Nærvær eller metode?
Kinge svarer på dette i det siste kapittelet
med å si: «Empati kan etter min mening
ikke beskrives som en teknikk, metode
eller med andre håndfaste ord som leder
oppmerksomheten mot konkreter som
instrumenter eller verktøy. Empati kan
heller ikke gi en oppskrift på være- eller
handlingsmåter. Empati består mer av
komplekse prosesser som er beskrevet
tidligere» (s. 131).
Og disse beskrivelsene finner man
blant annet i kapittelet om mentalisering
som utgangspunkt for empati. Dette er en
spennende og forholdsvis ny måte å forstå
både seg selv og andre på, og ikke minst
kompleksiteten i samhandling og nærvær.
Derfor er det svært spennende at forfat-
teren anvender dette for å forstå hvordan
empati utvikles. Det samme gjelder når
hun avslutningsvis trekker inn mindfulness.
Begge disse to innfallsvinklene til å forstå
empati er meget relevante og spennende.
Det er bare synd at mindfulness kun har
fått to sider på slutten av boken, og jeg
håper at den neste boken fra Emilie Kinge
utvider teorien og drøftingene på dette
feltet. For i hennes eget svar på spørs-
målet om hva empati er, vil mindfulness
være helt sentralt. Da kunne Carkhuffs
empatiskala og trinnmodell fra 1969 vike,
ikke minst med tanke på hva forfatteren
selv vektlegger som det viktigste i utviklin-
gen av empati: «Empatiutvikling er i første
rekke personlighetsutvikling og innebæ-
rer oppmerksomhet både på empatisk
innlevelse og empatisk kommunikasjon»
(s. 145).
Forfatteren oppfyller stort sett sin
egen målsetting om å gi et bidrag til, og
til å nyansere og reflektere over allerede
innlært forståelse av empati gjennom
denne boken. Den er et viktig bidrag
inn i en diskusjon om hvilke verdier som
skal styre samarbeid, kommunikasjon
og relasjon mellom voksne og barn i et
voksende test- og kartleggingssamfunn.
Kinges bok reiser viktige spørsmål rundt
97
Bedre Skole nr. 4
■
2014