Utdanning nr 03-2014

– Språkgrupper og snakkepakker kan føre til at vi glemmer den viktigste delen av språkarbeidet, sier styrer Elisabeth Jensen, her med Helene Angelica Diaz Borchgrevink.

«Det viktig- ste for å lære barna språk, er å få demmed i samtaler som er vesentlige for dem, og som engasjerer følelser.»

Vivi Ann Hansen Midttun, språkpedagog

arbeid i barnehagen. I den understrekes at alle hverdagens situasjoner er den viktigste arenaen for språkarbeidet, språkgrupper bør bare være et supplement. – Skal vi intensivere arbeidet ytterligere, trenger vi flere ansatte som har god kjennskap til språk- utvikling og som kan være rundt barna og prate og leke og lese med dem, sier Vivi Ann Hansen Midttun før hun haster inn på avdelingen for å snakke mer. På telefon fra barnehagelærerutdanningen ved Høyskolen i Vestfold sier professor Liv Gjems dette om hva ekstra språkstøtte kan være: – Små barnegrupper med en barnehagelæ- rer som kan skape situasjoner der barna finner mening i å bruke og høre språk. Små barn glem- mer fort det de lærer når de sitter i ring og blir

fortalt ting. De lærer gjennom emosjon og enga- sjement, sier hun. – Læringsmål motarbeider læring Er det lurt å endre barnehageloven for å sette opp tydelige læringsmål, slik Oslo kommune vil? Ikke hvis målet er at barna skal lære konkret kunnskap, skal vi tro professor ved barnehagelærerutdannin- gen ved Universitetet i Stavanger, Eva Marianne Johansson. – Mål i barnehageloven er mål for det de ansatte skal strebe fram mot i sitt arbeid. Det er ikke mål barna skal nå. Vi er sikre på at dette best sikrer forutsetningene for små barns læring og utvikling, sier hun når Utdanning spør. – Hvorfor? – Det aller viktigste for barnehagebarn er å lære

hvordan de kan lære. Kunnskap om og evnen til å leve seg inn i barns tankemåter og resonnement er helt essensielt for å hjelpe barn til lærdom. Jo min- dre aktivt språk barnet har, jo viktigere er dette. Å sikre at barnehageansatte har denne evnen og kunnskapen er det viktigste vi kan gjøre for god læring i barnehagen, sier hun, og fortsetter: – Faste læringsmål kan motvirke denne typen læring. Observasjoner tyder på at voksne oftere snakker i en undervisningstone til minoritets- språklige barn enn til majoritetsspråklige. Den danske forskeren Charlotte Palludan problemati- serer hva dette gjør for barns språkutvikling. Barn med minoritetsbakgrunn blir ikke møtt ut fra hva de kan, men hva de ikke kan. Indirekte forteller de voksne barna at de er mindre kompetente enn de majoritetsspråklige, sier Eva Marianne Johansson. >

15 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Made with